Første slag om Halden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Første slag om Halden
Konflikt: Bjelkefeiden 1658-1660
Dato16. september 1658
StedOverberget mot Halden
ResultatNorsk seier
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeDanmarks flagg Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
generalmajor Harald StakePeder Olsen Normand og Mathias Bjørn
Styrker
Sveriges flagg 1200 ryttere og 275 fotfolk på tilsammen 1500 mannDet norske kongeflagget 300 øvde soldater og 200 bevæpnede borgere, 600 norske ryttere grep inn i slutten av slaget
Tap
Ukjent, betydelig. Norske kilder hevdet 233 døde og 300 såretUkjent, påstått 3-9 døde og 4 sårede

Første slag om Halden innledet Bjelkefeiden, en brutal krig mellom de vestsvenske styrkene som hadde besatt Båhuslen og de norske styrkene som både ønsket å ta tilbake det tapte og forsvare den strategiske viktige innfartsveien mot det sønnenfjellske Norge.

Den svenske kongen hadde beordret general Stake til å besette Halden. Med en forventning om liten motstand, rykket han inn i Enningdalen 13. september med 1 550 mann, vesentlig kavaleri. Peder Olsen Normand, fullmektige for den fraværende lensherre for Idd og Marker, fikk mobilisert borgere og bønder til forsvar. Med toller Mathias Bjørns hjelp fikk han bragt i land to kanoner fra skipet «St Peder».

Angrepet om morgenen 16. september led store tap, og ble senere samme dag møtt med et motangrep av norske ryttere og dragoner. Da Stake ble klar over at kompanier fra Fredrikstad nærmet seg, trakk han styrkene tilbake. 29. september trakk han styrkene helt tilbake til Båhuslen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]