Eva Sternheim-Peters
Eva Sternheim-Peters | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mars 1925 Paderborn | ||
Død | 13. apr. 2020[1] (95 år) | ||
Beskjeftigelse | Psykolog, sakprosaforfatter | ||
Ektefelle | Arie Goral-Sternheim | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Eva Sternheim-Peters (født 25. mars 1925 i Paderborn i Tyskland; død 13. april 2020[2] i Berlin) var en tysk lærer, psykolog og forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter sitt abitur fra Staatliche Oberschule für Mädchen i Paderborn var Eva Sternheim-Peters i perioden 1943–1944 med i en barnekohort (Kinderhort) ved Reichsarbeitsdienst og ved et folkekjøkken (Volksküche) tilknyttet Nationalsozialistische Volkswohlfahrt. Deretter ble hun student ved Friedrich-Schiller-Universität i Jena; planen var å studere germanistikk, historie og biologi. I årene 1944–1945 var hun i krigshjelpstjeneste (Kriegshilfsdienst) i Paderborn, og arbeidet da som trikkekonduktør frem til et bombeangrep la byen i ruiner. Deretter flyktet hun ut på landsbygda.
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
I 1947 begynte hun på lærerstudier ved Det pedagogiske akademi (i det senere Bundeshaus) i Bonn. Hun tok den første lærereksamenen i 1949, og etter et studieopphold i Tübingen ble hun fra 1950 lærerinne ved en yrkesfagskole (Oberschule) i Hamburg. Fra 1952 til 1954 studerte hun psykologi ved universitetet i Hamburg. Hun fikk Vordiplom i 1954, og vendte deretter tilbake til lærerjobben. Med et stipend fra Victor Gollancz-stiftelsen fortsatte hun i 1960 psykologistudiene i Hamburg. Etter Hauptdiplom flyttet hun i 1963 til Berlin og virket som dosent i psykologi, pedagogikk, Heilpädagogik (en gren av spesialpedagogikken) og pedagogikkens historie ved Pestalozzi-Fröbel-Haus der. I 1973 fikk hun et læreoppdrag ved Fachhochschule Bielefeld. I Berlin-Frohnau arbeidet hun et år på en klinikk for barne- og ungdomspsykiatri. Hun skrev faglige vurderinger for ungdomsembeder[klargjør] og ungdomsrettshjelpen.
Fra 1977 til 1982 var hun vitenskapelig assistent ved Institutt for sosiologi ved Freie Universität Berlin. I denne perioden skrev hun en bok om sin ungdomstid i nasjonalsosialismens tid. Den ble publisert i 1987.
I 1968 giftet hun seg med maleren og forleggeren Arie Goral-Sternheim. Hun døde 13. april 2020 som følge av covid-19.[3]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Die Zeit der großen Täuschungen. Mädchenleben im Faschismus. Mit einem Nachwort von Arno Klönne, Bielefeld 1987, ISBN 978-3921680681. Weitere Auflagen. Ab der 5. und 6. Auflage: Habe ich denn allein gejubelt? Eine Jugend im Nationalsozialismus. Vorwort Jürgen Reulecke, Verlag Kramer, Berlin 2012. ISBN 978-3879563661. Wesentlich erweiterte Neuausgabe:
- Habe ich denn allein gejubelt? Eine Jugend im Nationalsozialismus. Vorwort Jürgen Reulecke, Europa Verlag, Berlin u. a. 2015, ISBN 978-3-95890-010-3.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ trauer.tagesspiegel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Todesanzeige auf trauer.tagesspiegel.de, erschienen und abgerufen am 26. April 2020
- ^ War sie denn die einzige? Der Tagesspiegel, lest 31. mai 2020
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Eva Sternheim-Peters i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- „In meiner Jugend gab es kein Auschwitz“ (Westfälisches Volksblatt / Westfalen-Blatt, 21. mars 2013)
- „Ich bin nicht mitgelaufen, ich bin begeistert mitgestürmt“ (Der Tagesspiegel, 30. april 2015)
- Nachruf. Der Tagesspiegel, 24. mai 2020.