Eustace IV av Boulogne

Eustace IV, greve av Boulogne (født ca. 1130, død 17. august 1153) var sønn og arving av kong Stefan av England. Ble kronprins til sin fars besittelser da hans eldre bror døde en gang før 1135, og han arvet grevskapet Boulogne fra sin mor, Matilda av Boulogne.

I 1137 ga han føydalhyllest for Normandie til kong Ludvig VII av Frankrike, hvis søster, Constance av Frankrike som han siden giftet seg med i 1140 (som enke ble hun siden gift med greve Raymond V av Toulouse). Eustace ble slått til ridder i 1147 da han var sannsynligvis 16 eller 18 år gammel. I 1151 deltok han i kong Ludvigs hær, bror av Constance, i et mislykket hærtokt mot Normandie som da hadde akseptert tittelen av keiserinne Matilda eller Maud, og ble nå beseiret av hennes ektemann, Geoffrey av Anjou.

Ved et råd som ble holdt i London den 6. april 1152 forsøkte kong Stefan et mindre antall adelige til gi sin troskapsed til Eustace som deres framtidige konge, deres øverste, Theobald av Bec, og andre biskoper avslo å utføre en kroningsseremoni på grunnlag av den romerske kurie hadde uttalt seg imot Eustaces berettigelse. Stefans posisjon var blitt betydelig svekket i England i 1153 grunnet hans krangel og strid med erkebiskopene. Etter sigende skal pave Eugenius III ha nektet Theobald å krone kongens sønn ved at «Stefan synes å ha tatt kongedømmet på tross av hans ed».

Eustace døde brått det neste året tidlig i august 1153, rammet av Guds vrede, ble det sagt mens han plyndret kirkegods i nærheten av Bury St. Edmunds. Eustaces død ble møtt med stor tilfredshet og lettelse av de fleste da det åpnet for muligheten av en fredsavtale mellom Stefan og hans unge rival, Henrik av Anjou, sønn av Maud.

I henhold til William av Newburgh var kong Stefan preget av «sorg uten like ved sin sønns død som han hadde håpet skulle etterfølge ham; han gjorde krigsforberedelser med mindre kraft og hørte mer tålmodig enn vanlig på de stemmer som mante for fred.»

Peterborough-krøniken som hadde skrevet om redslene under borgerkrigen og det engelske kaos under Stefan ga Eustace et særdeles dårlig vitnemål: «Han var en ond mann og gjorde mer skade enn godt hvorhen han dro; han ødela landet og la tunge skatter». Etter fredsforhandlingene i Wallingford som Eustace hadde vært imot hadde han dratt på en rasende herjingtokt i East Anglia og var i ferd med å plyndre klosteret Bury St. Edmunds da han møtte sin ende. At Eustace hadde truet gjenstridige biskoper og i krigen mot Stefans motstandere hadde plyndret klostre og kirker hadde antagelig bidratt til krønike-skriverens negative bedømmelse.

Stefan var en trøtt, desillusjonert og skuffet konge, og manglet glød for å fortsette kampen mot Henrik og Maud for sin andre sønn William som ikke hadde tatt del i borgerkrigen og som var sikret økonomisk i sitt ekteskap med arvingen av jarlen av Warenne (som hadde død på korstog i 1148). Eustace ble gravlagt i klosteret Faversham Abbey som hans foreldre hadde grunnlagt. Da Eustace var ingen hindring lenger synes det som om en mer formell enighet til traktaten i Wallingford ble nedskrevet ved Winchester i november 1153, og denne ble senere signert ved Westminster.

Litteratur

• Weir, Alison: Britain's Royal Family: A Complete Genealogy (London, U.K.: The Bodley Head, 1999), side 52