Estuar
Estuar (fra latin aestuarium, «en tidevannsmyr, mudder dekket av vann ved høyvann, kanal innover fra havet»)[1] er en bred, traktformet elvemunning hvor tidevannet trenger inn, særlig karakteristisk for områder med stor tidevannsforskjell.[2] Elvestrømmen danner et brakkvannslag i overflaten, mens saltere vannmasser blir revet med fra dypere lag i en motgående understrøm fra havet.
Redusert strømhastighet bidrar til ansamling av finere sediment som ofte avsettes til et delta i eller nær elvemunningen, som da gjerne omtales som et brakkvannsdelta. Slike elvemunninger er viktige næringsområder for fugl. Estuariet er en randsone, der det er store variasjoner i salinitet (saltinnhold) og varierende vannivåer på grunn av tidevann eller vind, hvilket stiller krav til estuarienes organismer.
Estuarier finnes hos flere av jordens større elver, som for eksempel: Ob, Jenisej, Gironde, Saint Lawrenceelven, Río de la Plata.
Estuarier i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge er flere estuarier vernet, for eksempel Øra i Østfold, Ilene og Presterødkilen i Vestfold, Gaulosen i Sør-Trøndelag, Målselvutløpet og Reisautløpet i Troms, og Tanamunningen i Finnmark. Andre eller deler av andre elvemunninger inngår i reservater for våtmark.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «estuary (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «estuar», NAOB
- ^ «NOU 2004: 28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold, kap. 4.6.2». Miljøverndepartementet. 2004.