Ernst Rüdiger von Starhemberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grev Starhemberg i 1683

Ernst Rüdiger von Starhemberg (født 12. januar 1638 i Graz, død 4. januar 1701 i Vösendorf (ved Mödling) var en østerriksk adelsmann og militær offiser under habsburgerne. Han var fra Starhemberg-slekten, en av Østerrikes eldste og mest fornemme adelsslekter. Starhemberg var øverstkommanderende for de habsburgske styrkene som sto inne i Wien under den osmanske beleiringen og slaget om Wien i 1683. Han var keiserlig general under den store tyrkiske krig og senere leder av Hofkriegsrat som var en form form militær overkommando under habsburgerne.

Starhemberg tjenestegjorde under italienske generalen Raimondo Montecuccoli i 1660-årene i kriger mot Frankrike og osmanerne.

I 1683 ble han militær kommandant for den habsburgske hovedstaden Wien og da denne ble beleiret av osmanerne i juli 1683 hadde han en styrke på mindre enn 20 000 mann, mot den osmanske styrken på mer enn 100 000 mann. Starhemberg nektet imidlertid å kapitulere og satset på at en kombinert styrke under kommando av den polske kongen Jan III Sobieski skulle komme til unnsetning på vegne av den habsburgske keiseren av Det tysk-romerske rike, Leopold I.

Da unnsetningsstyrken under Jan III Sobieskis kommando ankom 11. september, var Wien på sammenbruddets rand, og murene var i ferd med å bli sprengt av osmanerne som hadde gravd seg underminert disse ved hjelp av utgravde tunneler, fylt disse med krutt og detonert sprengstoffet.

Da unnsetningsstyrken dagen etter kunne gå til motaksjon mot beleirerne på Kahlenberg rett utenfor Wien, befridde de byen gjennom det såkalte slaget ved Wien.

Grev Ernst Rüdiger von Starhemberg

Ernst Rüdiger von Starhemberg ble etter slaget ved Wien utnevnt til feltmarskalk av keiseren i anerkjennelse av hans innsats for å redde den keislige hovedstaden. Han ble også medlem av regjeringen.

Starhemberg ble alvorlig såret i 1686 under beleiring av Buda under den store tyrkiske krig og måtte forlate sin kommando. I 1691 ble han leder av det såkalte Hofkriegsrat og ble ansvarlig for organiseringen av den østerrikske hæren.

Han døde i Vösendorf og ble begravet i slottskirken i Wien.

Hans fetter Guido von Starhemberg var hans adjutant, og kjempet senere feltherre under den spanske arvefølgekrigen.

De senere østerrikske politikerne Fanny Starhemberg (1875–1943) og Ernst Rüdiger Starhemberg (1899–1956) var blant hans etterkommere.