Erling Sandene
| Erling Sandene | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. apr. 1921 Bærum | ||
| Død | 5. mars 2015 (93 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dommer | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Erling Sandene (født 7. april 1921 i Bærum, død 5. mars 2015[1]) var en norsk jurist (cand. jur. 1943) og høyesterettsjustitiarius.
Sandene startet sin juridiske karriere som dommerfullmektig på Eidsvoll i 1945. I 1946 begynte han i Justisdepartementet og var ansatt i Lovavdelingen i perioden 1948-1962. I denne perioden studerte han også amerikansk rett ved University of Colorado i USA. I 1966 ble han utnevnt til fylkesmann i Møre og Romsdal fram til 1972, da han ble utnevnt til dommer i Norges Høyesterett. I perioden 1974 til 1982 hadde han permisjon fra Høyesterett for å være Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Etter perioden som sivilombudsmann gikk Sandene tilbake som dommer i Høyesterett.[2]
I 1984 var Sandene en av to søkere til den ledige stillingen som høyesterettsjustitiarius etter Rolv Ryssdal, som gikk av for aldersgrensen. Sandene satt som høyesterettsjustitiarius fram til han gikk av for aldersgrensen i 1991 og ble avløst av Carsten Smith.
Erling Sandene skrev tredje utgave av Ragnar Knophs Norsk arverett (1959) og en kommentarutgave til oreigningsloven (1962, 1990). Sandene ledet utvalget som la frem forslag til ny viltlov i NOU 1974:21 Viltstellet, jakt og fangst.
Sandene ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1978. Han var frimurer av XI. grad.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kjent jurist død» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Budstikka, 9. mars 2015
- ^ Anine Gutubakken Byles (6. april 2011). Har preget norsk rettsliv. Budstikka. Side 42-43. Besøkt 16. april 2011.
| Forgjenger: Andreas Schei |
Sivilombudsmann (1974–1982)
|
Etterfølger: Audvar Os |
| Forgjenger: Rolv Ryssdal |
Høyesterettsjustitiarius (1984–1991)
|
Etterfølger: Carsten Smith |