Erling Christian Martinsen
| Erling Christian Martinsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1908 Bergen | ||
| Død | 14. okt. 1943 (35 år) Trandumskogen | ||
| Beskjeftigelse | Radio operator, sersjant, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Solheim gravplass | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
Erling Christian Marthinsson (1908–1943)var en norsk radiotelegrafist og sersjant. Han er kjent for sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig, hvor han blant annet var medlem av Kompani Linge.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Marthinsson ble født i Bergen som sønn av Karl Emil Marthinsson (født 1873 i Sverige) og Gjerthine Amundsen (født 1874 i Bergen). Han giftet seg i 1934 med Solveig Elisabeth Larsen (født 1906 i Bergen), og sammen fikk de ett barn. Marthinsson utdannet seg til radiotelegrafist og var bosatt i Åsane i Eidsvåg.[2]
Motstandsarbeid[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen av Norge deltok Marthinsson aktivt i illegalt arbeid. Han drev en radiosender og var involvert i spionasjevirksomhet mot de tyske okkupasjonsstyrkene.[2][3]
Første arrestasjon og flukt[rediger | rediger kilde]
Marthinsson ble arrestert 14. mars 1941 og dømt til døden. Han ble holdt fanget i Ulven fangeleir. Den 16. juli 1941 klarte han å flykte fra fangenskapet sammen med Carl Wilhelm Müller. Flukten skjedde mens de var i en utekommando på et arbeidsfelt tilknyttet fangeleiren. De tok seg til Skottland med båt og ankom Lerwick i Shetland.[2]
Kompani Linge[rediger | rediger kilde]
Etter flukten til Storbritannia ble Marthinsson med i Kompani Linge, en norsk militær enhet opprettet for spesialoppdrag i okkuperte Norge. Vinteren 1942 ble han sendt tilbake til Norge for å etablere forbindelse med London.[3][2]
Andre arrestasjon og henrettelse[rediger | rediger kilde]
Marthinsson ble arrestert igjen den 31. mai 1942. Han ble gjenkjent fra sin tidligere fangenskap og den opprinnelige dødsdommen ble opprettholdt. Etter 1,5 års fengselsopphold ble han henrettet den 14. oktober 1943 i Trandumskogen. Han ble gravlagt på Solheim gravplass i Bergen.[1]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Marthinsson ble posthumt tildelt Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett og Haakon VII's 70-årsmedalje. Han er omtalt i Konrad Birkhaugs bok "Telavåg" (sidene 247, 251–262).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Engan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Erling Christian Marthinsson». VG Nett. Besøkt 21. juni 2024.
- ^ a b c d e «Grav 11 - Ullensaker museum». mia.no (norsk). Besøkt 21. juni 2024.
- ^ a b «Erling Christian Marthinsson - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 21. juni 2024.