Erkebiskop Serafim
| Erkebiskop Serafim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1879 Saratov (Guvernementet Saratov, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 18. feb. 1959 (79 år) Hîrbovăț monastery | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Kazan Theological Academy | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Erkebiskop Serafim (døpt Aleksandr Ioannovitsh Lukjanov, født 23. august 1879 i Saratov, Russland, død 1959 i Moldova) var erkebiskop i Den ortodokse kirke i Finland da denne kirken løsrev seg fra den Den russisk-ortodokse kirke og ble autonom Erkebispedømme under Den økumeniske patriark av Konstantinopel.
Serafim var biskop av Sortavala 1914-21, erkebiskop av Vyborg og Finland 1921-25.
Finland ble selvstendig republikk i 1917 og både den Den lutherske kirke og Den ortodokse kirke ble anerkjent av den nye republikken som folkekirker, som det eneste landet i verden med to offisielle statskirker. Erkebiskop Serafim, som var russisk født, kunne ikke finsk og hadde liten forståelse for den nasjonale vekkelsen som preget landet i årene etter selvstendigheten. Den finske regjeringen hadde en dyp mistro til erkebiskop Serafim som på sin side var sterk motstander av at kirken skulle løsrive deg fra Moskvapartiarkatet.
Striden endte til slutt med at den ortodokse kirken i Finland avsatte erkebiskopen i 1925. Serafim ble mot sine ønsker sendt i eksil til Konevits kloster før han forlot Finland året etter og bosatte seg i Storbritannia.
Etter Andre verdenskrig forsøkte Serafim å vende tilbake til Finland, men til tross for at han var finsk statsborger ble han nektet innreise til landet av den finske regjering. De fryktet at Serafim ville bli splitte den ortodokse kirken i Finland og øke den russiske innflytelsen i landet.
Erkebiskop Serafim fikk etter hvert bosette seg i Sovjetunionen og døde i et kloster i Moldova i 1959.