Erik Pløen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Pløen
22964 Erik Pløen.jpg
Erik Pløen i 1963. Foto: E. Rude / Oslo Museum
Født10. feb. 1925[1][2]Rediger på Wikidata
Død10. okt. 2004[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Gravlagt Strømbråten kapell[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse KeramikerRediger på Wikidata
Ektefelle Anne-Grete Pløen (19511971)[3], Ingvil Havrevold (1976–)[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Lunningprisen (1961)Rediger på Wikidata

Erik Pløen (født 10. februar 1925, død 10. oktober 2004) var en norsk keramiker født på GranHadeland.

Han startet som læregutt i 1942 hos Schneider og KnutzenSlemdal i Oslo. Etter krigen reiste han blant annet til Royal Copenhagen i København og University of Chicago.

Pløen fikk sitt eget verksted i Asker i 1946. Senere flyttet han til Stange (1948 – 1957). Etter en tid på Ljan, der han som den første i landet fikk installert gassovn for brenning av keramikk (1964), flyttet han til Son i Vestby, der han ble og arbeidet resten av livet.

Han utarbeidet etterhvert en personlig stil, der godstykkelse, glasur og tekstur sammen gjorde arbeidet til et personlig uttrykk.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Representert ved blant annet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arvid Møller – Erik Pløen : en moderne klassiker ISBN 82-7393-124-2
  • Samler og Antikkbørsen nr 1/2005

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Red. Erik Zahle – Brukskunst i hjemmet (Nordiske fagbøker)
  • Astrid Olsen og Rolf Simeon Andersen – Moderne antikviteter : norsk keramikk, signaturer og merker 1900-1960 (Lunde Forlag) ISBN 82-520-3279-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]