Erik Knutstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Erik Knutstad (født 26. juli 1930) var en norsk embetsmann og politiker (Sp).

Han gikk krigsskole før han utdannet seg til siviløkonom. I studietiden var han president i ANSA 1960–1962. Knutstad var ambassadesekretær ved Norges ambassade i Warszawa da han ble ansatt som generalsekretær i Senterpartiet i 1964. Etter et par år gikk han tilbake til Utenriksdepartementet, og var en tid ansatt ved ambassaden i Tel Aviv. Knutstad arbeidet en tid i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, som han var blant initiativtagerne til, og ble videre byråsjef ved 5. handelspolitiske kontor i Utenriksdepartementet i 1973.

I 1974 ble han utpekt som sikkerhetsrisiko av Forsvarets sikkerhetsstab, og Knutstad ble forflyttet i departementet noe senere.[1][2] Senere saksøkte han Utenriksdepartementet fordi han følte seg uberettiget forflyttet, men tapte både i byretten og lagmannsretten. I 1976 gikk han på nytt til rettssak, denne gang fordi han mente han hadde blitt ulovlig overvåket siden 1960-årene. Saken, senere kjent som Knutstad-saken, endte med avskjedigelse for Knutstad i 1991, etter at han hadde vært i konflikt med departementet i 15 år.[3] Knutstad fikk ikke medhold i ankesakene, og han ble derfor endelig avskjediget i 1995.[4]

Ved stortingsvalget 1985 lot Knutstad seg nominere for Frie Folkevalgte i Oslo.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hemmelig UD-rapport». Verdens Gang. 4. desember 1979. 
  2. ^ «Så agenter på lys dag». Verdens Gang. 5. november 1983. 
  3. ^ «Knutstad avskjediget». Aftenposten. 12. november 1991. 
  4. ^ «Byråsjef fikk sparken, men får beholde lønnen». Aftenposten. 16. august 1995. 
  5. ^ «Stortingsvalget 1985» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 1986.