Association of Norwegian Students Abroad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Association of Norwegian Students Abroad
Association of Norwegian Students Abroad
TypeStudentorganisasjon
Org.nummer970 168 907
Stiftet1956
HovedkontorStorgata 19, Oslo
PresidentOle Kristian Bratset
Frivilligeover 500
Ansatte12
Medlemmerover 10.000
MottoDu reiser aldri alene!
Nettstedwww.ansa.no

Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), iblant fornorsket til Samskipnaden for norske studenter i utlandet, ble grunnlagt i 1956 og er en norsk forening for norske studenter i utlandet.

ANSA har over 10 000 medlemmer og over 500 tillitsvalgte i mer enn 90 studieland. I 27 land er det opprettet egne landsstyrer som sørger for sosiale og faglige arrangement. Landsstyrene stiller også delegater til generalforsamlingen som avholdes hver sommer i Oslo. Medlemskap i ANSA er frivillig.

Den daglige driften til ANSA ledes av generalsekretær Anders Petterød Halvorsen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

ANSA ble stiftet i 1956 etter at det i lengre tid var flere nordmenn som reiste til utlandet for å få sin utdannelse. Organisasjonen hadde først en intensjon om å jobbe for bedre studiekapasitet i Norge og i så måte gjøre seg selv overflødig, men endret senere kurs til å jobbe målrettet for at flere skulle reise ut.[2]

Allerede tidlig i 1950-årene hadde norske studenter begynt å organisere seg i lokale foreninger i sine respektive land, man hadde blant annet en norsk studentforening i Utrecht i Nederland og flere foreninger rundt om i Tyskland. I Tyskland hadde man også begynt å samkjøre disse gruppene noe, hvilket resulterte i Nordische Akademische Verein in Deutschland (NAVD). [2]

Halvard E. Sæther var på dette tidspunkt tilsatt ved kontoret for kulturelt samkvem med utlandet, som var underlagt Utenriksdepartementet, og møtte her representanter fra NAVD som meldte om de samme problemene. Det var sli Sæther ble her klar over potensialet for å samle organiseringen slik at en kunne bringe frem saker på alles vegne. I den samme perioden hadde Jarle Rotevatn i Lånekassen arbeidet med en idé om lokale lånekassekontorer på ulike studiesteder i utlandet.[2] Rotevatn og Sæther kom i kontakt og la sammen ut på en turné i Europa for å besøke studiesteder der nordmenn opphold seg for å lufte interessen for sine respektive ideer. Turneen hadde tent interessen blant nordmenn i utlandet og NAVD inviterte nå de ulike gruppene norske studenter i Tyskland, Østerrike og Sveits til et forberedende møte i Darmstad 16. juni 1956.[2]

I Darmstad ble de ulike gruppene enige om å organisere seg i en felles organisasjon hvor lokale grupper skulle velge sine representanter som skulle møtes i et landsstyret som igjen skulle være et bindeledd til sentrale organisasjonen de så for seg i Oslo.[2] Darmstad-forslaget ble så videreformidlet til alle foreningene på kontinentet og Norsk Studentsamband (NSS) ble spurt om å bistå med avviklingen av et konstituerende møte. Innbydelse ble sendt til gruppene man kjente til i Nederland, Storbritannia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Skandinavia og USA ble ikke tatt med på dette tidspunkt fordi man ønsket å se hvilke resultater man kunne oppnå innenfor et begrenset område. Innen generalkonferansen hadde det kommet flere forslag til både økonomien og organiseringer fra henholdsvis Zuirch og Karlsruhe.[2]

4. september 1956 var ANSA et faktum.[2] Interimsstyret besto av studenter fra Sveits, Vest-Tyskland, Skottland og Nederland.[2] De mest presserende sakene som måtte løses var fremskaffelse av økonomisk grunnlag for driften det første året, inntil kontingenten kunne trå til for fullt, oppbygging av et sekretariat i Oslo og organisering av ANSA i de forskjellige studielandene. De evnet å skaffe til veie midler fra ulike organisasjoner og fikk i stand et kontorfellesskap med NSS, Norsk Studentsamband. Halvard Sæther ble valgt av interimsstyret som ANSAs første generalsekretær, dog ikke i fast lønnet stilling. Sæther satt i stillingen til 15. januar da Johan R. Ringdal ble ansatt som felles generalsekretær for ANSA og NSS.[2]

En av de viktigste sakene i ANSAs tidlige periode var reiserabatter. Flyvninger og andre former for internasjonal reise var på denne tiden langt dyrere enn dagens billigflyvninger, hvilket resulterte i at ANSA brukte mye tid på å anskaffe reisemoderasjoner.[2] ANSA drev i en årrekke med chartring av fly og koordinering av lokale foreningers chartring av fly for å sikre enklere og rimeligere transport hjem.[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

ANSAs formål er å ivareta de norske utenlandsstudentenes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser, samt å skape forståelse for den ressurs utenlandsstudentene representerer i kraft av sin internasjonale erfaring og kompetanse.[3]

Organisering[rediger | rediger kilde]

ANSA som organisasjon kan oppsummeres i tre deler: informasjonssenter, studentsamskipsnad og interesseorganisasjon.

Informasjonssenteret[rediger | rediger kilde]

ANSAs infosenter er en nasjonal og offentlig støttet informasjonstjeneste. Informasjonssenteret til ANSA representerer ingen land eller universiteter og tilbyr nøytral veiledning om studiemuligheter i utlandet. Derfor gis det heller ingen anbefalinger om studiested. Veiledningstjenesten gir hjelp-til-selvhjelp og ANSA søker ikke på studentenes vegne. Senteret består av fire heltidsansatte konsulenter som tilbyr nyttig informasjon slik at prospektive studenter skal kunne ha best mulig grunnlag for å finne sitt drømmestudium.

ANSA har en kvalifisert sosialrådgiver ved hovedkontoret i Oslo som kan hjelpe og veilede studenter. Sosialrådgiveren har taushetsplikt, og bistår studenter som møter på store eller små utfordringer i studiehverdagen. ANSA har også en beredskapsplan for kriser som oppstår i utlandet som både dekker enkelthendelser og kriser av større omfang.[4]

Studentsamskipsnad[rediger | rediger kilde]

ANSA som studentsamskipsnad består av over 500 tillitsvalgte fordelt over hele kloden. Den primære aktiviteten til ANSA foregår i landene med eget landstyre (Se: Liste over ANSAland). De tillitsvalgte i landstyrer og lokallag arrangerer faglige og sosiale arrangement som samler nordmenn i utlandet. Det største arrangementet i ANSA er ANSA Polens Fagseminar som i 2012 hadde 550 deltakere da arrangementet gikk av stabelen i Poznan.[5]

Interesseorganisasjon[rediger | rediger kilde]

ANSA som interesseorganisasjon jobber med å fremme utenlandsstudentenes økonomiske interesser, samt øke bevisstheten rundt det faktum at utenlandsstudenter er en ressurs for Norge. 3. november 2012 fikk ANSA en av sine største politiske seirer da KUF-komiteen vedtok å innlemme støtte til første-årsstudium i alle ikke-vestlige land i statsbudsjettet for 2013.[6]

Liste over tidligere ANSA-presidenter[rediger | rediger kilde]

  • 2016 – Ole Kristian Bratset
  • 2015 – 2016 Jakob B. Aure
  • 2014 – 2015 Madeleine Mowinckel
  • 2013 – 2014 Vibeke Munthe-Kaas
  • 2012 – 2013 Henriette N. Thommessen
  • 2011 – 2012 Kristiane Roe Hammer
  • 2010 – 2011 Kristoffer Woldseth Moldekleiv
  • 2009 – 2010 Karoline Ringdal Myklebust
  • 2007 – 2009 Anders Fjelland Bentsen
  • 2006 – 2007 Christian Myrstad
  • 2005 – 2006 Rasmus Myklebust
  • 2004 – 2005 Marit Roalsø Sirevåg
  • 2003 – 2004 Gustav Lybæk Heiberg
  • 2002 – 2003 Aleksander Askeland
  • 2001 – 2002 André Nerheim
  • 2000 – 2001 Eirik Bogsnes
  • 1999 – 2000 Hege Yli Melhus Ask
  • 1998 – 1999 Truls Birkeland
  • 1997 – 1998 Michael Hagring
  • 1996 – 1997 Steinar Bye
  • 1995 – 1996 Thomas Bagley
  • 1994 – 1995 Tone Woie Alstadheim
  • 1993 – 1994 Michael Zeier
  • 1992 – 1993 Mathis Grimstad
  • 1991 – 1992 Claus Sonberg
  • 1990 – 1991 Hans Holter Sørensen
  • 1989 – 1990 Krister Granlie
  • 1988 – 1989 Erling J. Grann-Meyer
  • 1986 – 1988 Christine Behncke
  • 1985 – 1986 Helge Willie Rekdal
  • 1984 – 1985 Grete Dyb
  • 1983 – 1984 Helge Jakobsen
  • 1982 – 1983 Anders Wold
  • 1981 – 1982 Hans Richard Elgheim
  • 1980 – 1981 Kristina Landsverk
  • 1979 – 1980 Jan Farberg
  • 1977 – 1979 Gudbrand Kvaal
  • 1976 – 1977 Bjørn Olsen
  • 1975 – 1976 Arne J. Dahl
  • 1974 – 1975 Bjørn Olsen
  • 1973 – 1974 Tor Rasmussen
  • 1972 – 1973 Aage Bryn
  • 1971 – 1972 Omar A. Lien
  • 1969 – 1971 Petter Herø
  • 1968 – 1969 Trygve Hegnar
  • 1967 – 1968 Fridtjof Tegnér
  • 1966 – 1967 Jan-Erik Erichsen
  • 1963 – 1966 Jan Lindstrøm
  • 1962 – 1963 Erik Hoff
  • 1960 – 1962 Erik Knutstad
  • 1957 – 1960 Johan A. Rivertz
  • 1957 Johan Tønnesen
  • 1956 – 1957 Ragnar Evensen Jr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ANSA - Kontaktinformasjon». www.ansa.no. Besøkt 4. desember 2017. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k Ole Kristian Bratset (18.7.2016). «ANSA - En vellykket fiasko». www.ansa.no. Besøkt 4. desember 2017. 
  3. ^ http://www.ansa.no/om-ansa/
  4. ^ «ANSA - Trygghet og hjelp i utlandet». www.ansa.no. Besøkt 11. september 2017. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2014-10-22. Besøkt 16. oktober 2014. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2013-01-09. Besøkt 3. desember 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]