Erik Johan Stagnelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Johan Stagnelius
Erik Johan Stagnelius, color.jpg
Født14. oktober 1793[1][2][3][4]
Gärdslösa[1]
Død3. april 1823[1][2][3][4] (29 år)
Maria Magdalena församling[1], Stockholm
Gravlagt Maria Magdalena kyrkogård
Søsken Pehr Christopher Stagnelius
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Skribent, dramatiker, filosof, lyriker
Nasjonalitet Sverige

Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i GärdslösaÖland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte han å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=20033, Erik Johan Stagnelius, 20033
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 13. okt. 2015, 118930931
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13327053s
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Erik Johan Stagnelius, 21029258