Erik Johan Stagnelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Johan Stagnelius
Erik Johan Stagnelius, color.jpg
Født14. oktober 1793[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gärdslösa[1]Rediger på Wikidata
Død3. april 1823[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (29 år)
Maria Magdalena församling[1], StockholmRediger på Wikidata
Gravlagt Maria Magdalena kyrkogårdRediger på Wikidata
Søsken Pehr Christopher StagneliusRediger på Wikidata
Utdannet ved Uppsala universitetRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, dramatiker, filosof, lyrikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata

Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i GärdslösaÖland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte Erik Johan å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Johan Stagnelius», Svenskt biografiskt lexikon 20033
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118930931, besøkt 13. oktober 2015
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id stagnelius-erik-johan, besøkt 9. oktober 2017