Erik Axelsson Oxenstierna
| Erik Axelsson Oxenstierna | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. feb. 1624[1][2][3] Jäders församling[4] | ||
| Død | 23. okt. 1656[1][4][5] (32 år) Frombork | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1633–)[4] | ||
| Ektefelle | Elsa Elisabeth Brahe (1648–1656) (bryllupssted: Turku Castle)[4] | ||
| Far | Axel Oxenstierna[4] | ||
| Mor | Anna Bååt[4] | ||
| Søsken | Johan Axelsson Oxenstierna Kristina Oxenstierna Katarina Oxenstierna | ||
| Barn | Anna Margareta Oxenstierna[4] Kristina Oxenstierna[4] Axel Oxenstierna[4] Carl Gustaf Oxenstierna af Södermöre[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Erik Axelsson Oxenstierna (født på Fiholm i Södermanland 13. februar 1624, död 23. oktober 1656 i Frauenburg i Preussen) var en svensk greve og statsmann. Han ble etterhvert rikskansler for Karl X Gustav, slik hans far Axel Oxenstierna hadde vært det for kong Gustav II Adolf. Etter sin far arvet Oxenstierna både lagmannsdømemt Norrland (1654) og embetet som generalguvernør i Preussen (1655).
Etter studier i Uppsala ble han utpekt til rector illustris i 1642, og i 1643 oberst i et kavaleriregiment. Han foretok to års studiereiser utenlands inntil han 1645 kom tilbake til Stockholm, og året etter ble guvernør over kolonien Estland, underlagt guvernøren i Livland – Gabriel Oxenstierna. Erik Oxenstierna ble i samtiden regnet for en meget betydelig initiator for Estlands utvikling.
Han ble 1651 utnevnt til riksråd og trådte inn som leder for Kommerskollegium året etter. Her tok han blant annet den yngre økonomen Johan Risingh under sin beskyttelse, og lot Risingh prege den økonomiske politikken med sterke, merkantilistiske ideer. Etter bare to år ble Erik Oxenstierna utnevnt til rikskansler. Allerede i sitt andre regjeringsår stod han og kongen i spissen for en av de såkalte svenske reduksjoner – tvangsmessig inndrivelse av midler og reelt en krigsskatt – som riksdagen godtok i 1655. Også en viss andel av adelens eiendeler ble inndratt. Oxenstierna fulgte kongen i felt i Livland og Polen samme året, og inngikk i 1656 en avtale med hollenderne i Elbing, en polsk by som svenskene hadde holdt okkupert siden trettiårskrigen. Han døde av feltsjuke samme år.
Erik Axelsson Oxenstierna var ett av Axel Oxenstiernas 11 barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Erik Oxenstierna Axelsson», Svensk biografisk leksikon-ID 7930[Hentet fra Wikidata]
- ^ Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 608, oppført som Erik, besøkt 31. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 13b6e675-7e40-47bf-8099-a181af28053b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Den introducerade svenska adelns ättartavlor, side(r) 608, oppført som Erik Oxenstierna af Södermöre, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nordisk familjebok : Norrsken - Paprocki, side(r) 1174, oppført som Erik Axelsson O., runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel i slekten Oxenstiernas slektsbok.
- Oxenstierna-slekten i Nordisk Familiebok. Prosjekt Runeberg.