Åkersnelle
| Åkersnelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Equisetum arvense L. | |||
| Populærnavn | |||
| Åkersnelle, Kjerringrokk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karsporeplanter | ||
| Klasse | Sneller | ||
| Orden | Snelleordenen | ||
| Familie | Snellefamilien | ||
| Slekt | Snelleslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | veikanter, eng og kulturmark | ||
| Utbredelse: | sirkumpolar | ||
Åkersnelle eller kjerringrokk (Equisetum arvense) er én av totalt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Åkersnellen er meget vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. Planten har sporeformering.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 20 cm, og danner buskaktige klynger. Den skilles fra skogsnelle ved at stenglene enten er fertile/fruktbare (uten blader) eller sterile/ufruktbare (med blader). De fruktbærende stenglene er også mer varierte i farge ved at «leddene» er mørkere og at den i toppen har et mørkere gråbrun sporeaks. Dessuten har skogsnelle om sommeren sterkt forgreinete bladstilker, det har ikke engsnelle.
Om våren er stengelen 15–25 cm høy og nesten en halv cm tykk, med 8 eller fler grove skjellblader rundt stilken i kver krans. Om våren er bladgreinene knapt synlige og ikke forgreinet, men når sporene er spredd visner vårstengelen. Greinene er litt hengende både på vår- og sommerstenglene. Sommerstengelen er gjerne 20–40 cm høy, men bare 3 mm tykk og meget ru i konsistensen.
På den ufruktbare stengelen står kranser av blader ut i hvert «ledd» av stengelen, og i likhet med skogsnellens blader henger også engsnellens nedover, eller noe mer utover.
Bruk[rediger | rediger kilde]
Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige «røtter» i gammel tid. Knoller på rotstenglene på størrelse med erter smaker søtt, som nøttekjerner.[1] Nyttevekstleksikonet hos Norges sopp- og nyttevekstforbund råder til forsiktighet fordi planten, i likhet med andre sneller, inneholder thiaminase, et ensym som spalter B-vitamin, og fordi den kan irritere nyrene.[2] Det advares mot bruk over perioder lenger enn 6 uker, og personer med nedsatt hjerte- eller nyrefunksjon bør ikke bruke naturmedinske preparater av åkersnelle.[3]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vårstengelen er brunaktig, snau og har ingen grønne greiner. -
Nærbilde av sporeaks om våren.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16.
- ^ «Åkersnelle i Nyttevekstleksikonet». Norges sopp- og nyttevekstforbund. Besøkt 4. juli 2021.
- ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 91. «Horsetail [Equisetum arvense] should not be used for more than 6 weeks … [or] be given to those with impaired heart or kidney function.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Åkersnelle i Encyclopedia of Life
- (en) Åkersnelle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Åkersnelle hos Artsdatabanken
- (sv) Åkersnelle hos Dyntaxa
- (en) Åkersnelle hos ITIS
- (en) Åkersnelle hos NCBI
- (en) Åkersnelle hos The International Plant Names Index
- (en) Åkersnelle hos Tropicos
- (en) Kategori:Equisetum arvense – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Equisetum arvense – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Equisetum arvense – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir åkersnelle som «spiselig med merknad».
- National Collection of Equisetum
