Åkersnelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Åkersnelle
Åkersnelle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Equisetum arvense
L.
Norsk(e) navn: Åkersnelle, Kjerringrokk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Karsporeplanter
Klasse: Sneller
Orden: Snelleordenen
Familie: Snellefamilien
Slekt: Snelleslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: veikanter, eng og kulturmark
Utbredelse: sirkumpolar

Åkersnelle eller kjerringrokk (Equisetum arvense) er én av totalt 18 arter av sneller (Equisetum), stråliknende, leddede planter som er eneste gjenværende slekt av Sphenopsida, som i karbontiden dominerte jorden med arter opp til 30 meter høye. Rester av karbontidens arter utgjør store deler av jordens kullreserver.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Åkersnellen er meget vanlig i Norge, og har utbredelse på den nordlige halvkule. Planten har sporeformering.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den blir inntil 50 cm høy, normalt over 20 cm, og danner buskaktige klynger. Den skilles fra skogsnelle ved at stenglene enten er fertile/fruktbare (uten blader) eller sterile/ufruktbare (med blader). De fruktbærende stenglene er også mer varierte i farge ved at «leddene» er mørkere og at den i toppen har et mørkere gråbrun sporeaks. Dessuten har skogsnelle om sommeren sterkt forgreinete bladstilker, det har ikke engsnelle.

Om våren er stengelen 15–25 cm høy og nesten en halv cm tykk, med 8 eller fler grove skjellblader rundt stilken i kver krans. Om våren er bladgreinene knapt synlige og ikke forgreinet, men når sporene er spredd visner vårstengelen. Greinene er litt hengende både på vår- og sommerstenglene. Sommerstengelen er gjerne 20–40 cm høy, men bare 3 mm tykk og meget ru i konsistensen.

På den ufruktbare stengelen står kranser av blader ut i hvert «ledd» av stengelen, og i likhet med skogsnellens blader henger også engsnellens nedover, eller noe mer utover.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige «røtter» i gammel tid. Knoller på rotstenglene på størrelse med erter smaker søtt, som nøttekjerner.[1] Nyttevekstleksikonet hos Norges sopp- og nyttevekstforbund råder til forsiktighet fordi planten, i likhet med andre sneller, inneholder thiaminase, et ensym som spalter B-vitamin, og fordi den kan irritere nyrene.[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16. 
  2. ^ «Åkersnelle i Nyttevekstleksikonet». Norges sopp- og nyttevekstforbund. Besøkt 4. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]