Enrique Bolaños

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enrique Bolaños
Født13. mai 1928[1][2]Rediger på Wikidata
Nindirí
Død14. juni 2021[3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Nindirí
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Nicaraguas president (2002–2007)
  • Vice President of Nicaragua (1997–2000) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Louis University
EktefelleLila T. Abaunza
PartiAlliance for the Republic
NasjonalitetNicaragua
GravlagtMonimbó
UtmerkelserDemocracy Service Medal
Den strålende stjernes orden
Rubén Darío-ordenen
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2004)[5]

Enrique José Bolaños Geyer (født 13. mai 1928 i Nindirí i departementet Masaya i Nicaragua, død 14. juni 2021[6] samme sted) var en nicaraguansk forretningsmann og politiker. Han var president i Nicaragua fra november 2002 til januar 2007.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bolaños ble født i departementet Masaya.[7] Han gikk på barneskole og ungdomsskole i Nicaragua og på jesuittenes Colegio Centro América.[8] Studiene fortsatte i USA, der han tok slutteksamen ved Saint Louis University.[7]

Han giftet seg med Lila Teresita Abaunza i 1949.[9] De fikk fem barn,[10] én datter og fem sønner.[11][12]

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1952 overtok Bolaños sammen med sine brødre foreldrenes bomullsselskap. Godt hjulpet av tidens høye bomullspriser ble det utbygd til det betydelige selskapet SAIMA.[trenger referanse] Bolaños ledet frem til 1977.

Etter den nicaraguanske revolusjon i 1979 fremstod han i 1980-årene som en motstander av de nye makthavere, 1980-årenes sandinistiske regjering, noe som medførte et kortvarig fengselsopphold, trusler og skremsler fra regjeringen og politisk forfølgelse.[trenger referanse] Hans fremgangsrike landbruksprodusjonsvirksomhet, SAIMSA, ble konfiskert av den sandinistiske regjering.[trenger referanse]

Han satt som visepresident under forgjengeren Arnoldo Alemán. 6. november 2001 slo han sandinisten Daniel Ortega i presidentvalget. Han ble innsatt 10. januar 2002. Da han ble valgt var han medlem av partiet Partido Liberal Constitucionalista (Det liberale konstitusjonspartiet), men etter at han satte i gang en anti-korrupsjonskampanje mot sin forgjenger, som ble dømt til 20 år i fengsel,[trenger referanse] ble han støtt ut, og startet sitt eget parti, Allianse for republikken.

Den nicaraguanske konstitusjon tillot ikke at den sittende president søkte gjenvalg, og Allianse for republikkens kandidat, Eduardo Montealegre, havnet på annenplass ved presidentvalget i 2006.[13] Bolaños overlot dermed presidentvervet til sin mangeårige politiske motstander Daniel Ortega den 10. januar 2007.[14] Som avtroppende president hadde han rett til å innta et sete i nasjonalforsamlingen. Dette var en ordning han selv hadde kritisert etter at den ble etablert i 1990-årene som del av «pakten» mellom Alemán og Ortega.[11] Bolaños valgte istedet å forlate det politiske liv, og frasa seg formelt sitt sete i februar 2007.[11]

Selv om han hadde trukket seg tilbake fra det politiske liv, tiet han ikke om sine politiske oppfatninger. Han forble en kritiker av Ortega, som Bolaños sa aldri hadde gitt fra seg makten siden han hadde styrtet Somoza i 1979.[11]

I 2017 utgav Bolaños La lucha por el poder, som både behandlet Nicaraguas historie fra 1821 og 2007, og var hans memoarer fra hans egen tid som president.[15] To år etter var han medforfatter av Déjà vu: Somoza-Ortega.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Enrique Bolanos Geyer, Munzinger IBA 00000023921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Enrique Bolaños Geyer, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bolanos-geyer-enrique, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Muere el expresidente de Nicaragua Enrique Bolaños»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «友邦尼加拉瓜前總統博拉紐辭世 2002年曾來訪», verkets språk standard taiwansk mandarin, besøkt 15. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Fallece expresidente de Nicaragua Enrique Bolaños Geyer, a los 93 años». Confidencial (spansk). 15. juni 2021. Besøkt 15. juni 2021. 
  7. ^ a b «Enrique Bolaños, former Nicaragua president, dies at 93». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Arkivert fra originalen 16. juni 2021. Besøkt 18. juni 2021. 
  8. ^ «Camino a la Presidencia - La nominación». www.enriquebolanos.org. Arkivert fra originalen 5. mars 2021. Besøkt 16. juni 2021. 
  9. ^ «Lila Abaunza, former Nicaraguan first lady, dies at 79». International Herald Tribune. Associated Press. 19. juli 2008. 
  10. ^ «Nicaraguan ex-president and corruption fighter Bolanos dies at 93». France 24 (engelsk). 16. juni 2021. Arkivert fra originalen 16. juni 2021. Besøkt 16. juni 2021. 
  11. ^ a b c d López, Karen Díaz; Baltodano, Isela (15. juni 2021). «Fallece Enrique Bolaños Geyer, expresidente de Nicaragua». La Prensa (spansk). Arkivert fra originalen 15. juni 2021. Besøkt 16. juni 2021. 
  12. ^ Fuller, Cindy. "El Incae Ante La Amenaza Del Coronavirus." La Prensa, 1. april 2020. Via ProQuest.
  13. ^ Escrutinio - Elecciones Nacionales 2006 Arkivert 3. april 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-04-03 hos Wayback Machine
  14. ^ «Ortega returns to power in Nicaragua». AP, via NBC News. 10. januar 2007. 
  15. ^ «Fallece expresidente de Nicaragua Enrique Bolaños Geyer, a los 93 años». Confidencial (spansk). 15. juni 2021. Besøkt 15. juni 2021. 
Forgjenger:
 Arnoldo Alemán 
Nicaraguas presidenter
Etterfølger:
 Daniel Ortega