Arnoldo Alemán
| Arnoldo Alemán | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1946[1][2] (78 år)Managua | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | National Autonomous University of Nicaragua | ||
| Ektefelle | María Fernanda Flores | ||
| Parti | Constitutionalist Liberal Party | ||
| Nasjonalitet | Nicaragua | ||
José Arnoldo Alemán Lacayo (født 23. januar 1946 i Managua i Nicaragua) var fra 1997 til 2002 president i Nicaragua.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alemán fikk sin tidlige utdannelse ved La Salle-instituttet i Managua. Hans far var en prominent advokat som i 1970-årene var medarbeider til landets president og diktator Anastasio Somoza Debayle og en tid var Somozas undervisningsminister. Familien eide en stor kaffeplantasje sør for Managua.[3]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter juridiske studier arbeidet han som advokat frem til 1979. Etter den nicaraguanske revolusjon, som førte sandinistene til makten, satt han seks måneder i fengsel, ettersom han ble satt i forbindelse med Somoza-familiens regime.
Fra 1990 til 1995 var han borgermester i hovedstaden Managua.
President[rediger | rediger kilde]
I 1996 vant han presidentvalget for partiet Allianza Liberal, og fra 10. januar 1997 til 10. januar 2002 var han Nicaraguas president. Alemán lyktes med å stimulere økonomien vekst med redusert inflasjon og voksende bruttonasjonalprodukt. Utenlandske direkte investeringer vokste under hans administrasjon, noe som bidro til å bedre Nicaraguas infrastruktur. Under slagordet «Obras, no palabras! (Handling, ikke ord)» ledet Alemán en restrukturering av veinettet i hele Nicaragua. I løpet av 1980-årene hadde veiene forfalt i den grad at de mange var dårlig fremkommelige. Alemán igangsatte bygging av flere skoler i landets fattigste regioner.
Han deltok på internasjonale konferanser.
Alemán mottok utmerkelser som Orden Nacional al Mérito fra den colombianske regjering og Isabella den katolskes orden fra den spanske regjering.
Nicaraguas konstitusjon tillot ikke gjenvalg for en sittende president, så Alemán kunne ikke stille.
Korrupsjonsdom, opphevelse av dommen[rediger | rediger kilde]
Presidentvalget i 2001 ble vunnet av hans visepresident, Enrique Bolaños. Han ble innsatt 10. januar 2002. Etter at han hadde etablert seg, satte han i gang en anti-korrupsjonsgranskning av sin forgjenger. Og i desember 2003 ble Alemán dømt til tyve års fengsel for underslag av 10 millioner dollar fra statskassen.
På grunn av politisk immunitet har han ikke måttet sone, men måtte i husarrest i stedet. En del av hans formue, som var i bankkonti i Panama og USA, ble frosset. Til tross for dette kunne han fortsatt gjøre sin politiske innflytelse gjeldende.[trenger referanse]
Den 16. januar 2009 opphevet Nicaraguas høyesterett og dens justitiarius Manuel Martinez den korrupsjonsdommen på 20 år. Avgjørelsen utløste noen kontroverser.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Arnoldo Aleman Lacayo, Munzinger IBA 00000021992, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Arnoldo Alemán Lacayo, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id aleman-lacayo-arnoldo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arnoldo Alemán: 1946—: Nicaraguan Legislator and Former Leader Biography». JRank.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anderson, Leslie "The Authoritarian Executive? Horizontal and Vertical Accountability in A New Democracy: A Nicaraguan Perspective," Latin American Politics and Society Vol. 48, No. 2 (Summer 2006), 141-69.
- Close, David and Kalowatie Deonandan. eds. 2004. Undoing Democracy: The Politics of Electoral Caudillismo. Lanham: Lexington Books.
- Kampwirth, Karen. 2003. "Arnoldo Alemán Takes on the NGOs: Antifeminism and the New Populism in Nicaragua" Latin American Politics and Society Vol. 45. No. 2. (Summer). pp. 133–158.
- McConnell, Shelley A. "Nicaragua’s Turning Point," Current History (Februar 2007), 83-88.
- Rogers, Tim (2. mai 2007). «Why Nicaragua's Caged Bird Sings». Time Magazine. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 9. august 2007.