Enno Brandrøk
| Enno Brandrøk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1538 Emden | ||
| Død | 1571 | ||
| Far | Christoffer Trondsen | ||
| Mor | Karen Knutsdatter Skanke | ||
| Søsken | Anna Tronds | ||
Enno Brandrøk (også Brandrøg,[1] født omkring 1538, død 1572) var en norsk eventyrer.
Han var sønn av admiral Christoffer Trondsen (d. 1565) og hustru Karen Knutsdatter Skanke (d. ca. 1580).[2] og oppkalt etter grev Enno II av Ostfriesland, som faren hadde søkt tilflukt hos.[3] Navnet Brandrøg kan henspille på hans ville og rå liv som leiesoldat.[1]
Leiesoldat[rediger | rediger kilde]
Han tjenestegjorde i flere år i sachsisk, habsburgsk, spansk og dansk-norsk tjeneste. Da faren døde i 1565 arvet han ikke farens titler av kong Frederik II, to år senere valgte han derfor å tilby sine tjenester til kong Erik XIV av Sverige. Senere tjente han også Johan III og hertug Carl av Sverige. Etter å ha bestjålet den sistevnte flyktet han i 1569 til Danzig hvor han inngikk ekteskap med en borgerdatter. Senere reiste han gjennom Tyskland og Frankrike til Nantes.
I 1571 ble han arrestert i Antwerpen, men slapp fri hvoretter han under sin flukt begikk tre rovmord. Disse mordene brakte ham omsider til hertugen av Cleves borg Angermund ved Düsseldorf. Her ble han forhørt under tortur og henrettet på hjul og steile.
Det eneste hertug Carl fikk tilbake var aktene fra det pinlige[bør utdypes] forhør av Enno.[3] Utskrift av rettsprotokollene er derfor bevart i det svenske riksarkiv.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «18 (Norske slægtsnavne : deres oprindelse og historiske utvikling)». runeberg.org (norsk). 1922. Besøkt 15. november 2018.
- ^ a b Danielsen, Rolf (28. september 2014). «Enno Brandrøk». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 15. november 2018.
- ^ a b Daae, L. (1872). Christopher Throndssøn Rustung, hans Søn Enno og hans Datter Skottefruen. Christiania: P. T. Mallings Bogtrykkeri.