Engfotblomsterflue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Engfotblomsterflue
Nomenklatur
Platycheirus clypeatus
(Meigen, 1822)
Populærnavn
engfotblomsterflue[1]
Hører til
Syrphinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Habitat: Larver lever av bladlus. Voksne fluer ved blomster i skog, eng og hager.
Utbredelse: Den palearktiske sone, Nord-Amerika
vanlig i hele Norge.

Engfotblomsterflue (Platycheirus clypeatus) er en liten, slank flue som tilhører familien blomsterfluene. Den er vanlig over hele Norge.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten (7-9 mm), slank, gul og svart blomsterflue. Kroppen er helt blankt svart bortsett fra tre par gule flekker på bakkroppen hos hannen, fire par hos hunnen. Hannens bein: For- og mellombeina er gule, baklårene svarte med gul spiss, bakleggene gule med et bredt svart område på midten, bakføttene svarte innerst og ytterst, gule i midten. Forlåret har en rekke av kraftige børster i den indre delen på baksiden, disse har en knekk litt utenfor midten, den ytre delen mye tynnere enn den indre, mellom disse tett med kortere, finere hår. Forleggen er jevnt utvidet, gul med en svart lengdestripe i den indre delen, ytterst tydelig bredere enn de brede fotleddene. Det første fotleddet er nesten så langt som de tre neste til sammen. Det første leddet av bakfoten er kraftig, omtrent like tykt som leggen. Hunnen kan blant annet kjennes på at pannen har et par meget tydelige trekantede støvflekker rett bak antennene, som nesten møtes i midten.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten finnes særlig på fuktige gressenger, men kan også finnes i hager. Larvene lever av bladlus. Flygetiden varer fra mai til oktober.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne vidt utbredte arten finnes over mye av den palearktiske sone og i Nord-Amerika. I Norge finnes den over hele landet, og er en av de vanligste Platycheirus-artene.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. juli 2020. Besøkt 15. juli 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]