Elvegata (Trondheim)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elvegata
Elvegata og den gamle Fylkesmannsboligen i Elvegata 17 i 2019
Basisdata
NavnElvegata (120)
LandNorge
StrøkKalvskinnet
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr5001
Navngivning1868
NavnebakgrunnOppkalt etter Nidelva
TilstøtendeBispegata
Kalvskinnsgata
Erling Skakkes gate

Kart
Elvegata
63°25′44″N 10°22′57″Ø

Elvegata er en gate ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som går vestover som en fortsettelse av Bispegata og langs med elven frem til Erling Skakkes gate. Den fungerer som både gjennomfartsvei og adkomstvei til gatens adresser og tilstøtende gater.

Gaten fikk sitt navn i 1868 og ble oppkalt etter Nidelva, som gata går parallelt med på toppen av elveskråningen. Elvegata er preget av leiegårder langs den nordlige delen vest for den tilstøtende Kalvskinnsgata, hvor flere av disse er i jugendstil. Mot sør mellom gata og elva er det eneboligbebyggelse fra ulike byggeår. Partiet fra Gangbrua ved elva og opp mot Elvegata er en gangvei som går under navnet Gangbrubakken og som tidligere var regnet som en del av Kalvskinnsgata, men som nå har adresser som er matrikulert til Elvegata.[1]

Elvegata var opprinnelig en dekket ferdselsåre langs festningsvollen som forbandt de ulike bastionene langs elva med hverandre. Den gikk tidligere under navnet Mælan.[2]

Bygninger og annet langs Elvegata[rediger | rediger kilde]

  • 1b: Midtbyen barnehage, med en direkte slektlinje fra Børneasylet.
  • 5c: Opparbeidet park uten offisielt navn, men blir på folkemunne kalt Gangbrubakken.
  • 6: Suhmhuset eller Høymagasinet, oppført i 1880. Nå en del av Vitenskapsmuseet og tidligere en del av Militærbygningene på Kalvskinnet.
  • 7a: Harboes hus, enebolig i funkisstil oppført for ingeniør Edvard Harboe i 1927, tegnet av arkitekt Roar Tønseth.
  • 9b: Tønseths hus, enebolig i nybarokk oppført i 1927 for og av Roar Tønseth.
  • 12–16: Leiegårder i jugendstil oppført i 1904, tegnet av arkitekt Johan Osness, hvor nummer 12 ble fredet i 1996.
  • 15: Tidligere plassering av skanseverket Kronprinsens redutt, nå fire eneboliger oppført på 1950-tallet.
  • 17: Fylkesmannsboligen, oppført 1914–1915 etter tegninger av arkitekt Olaf Nordhagen. Var i bruk av fylket frem til 1950 og deretter av ulike offentlige institusjoner frem til 1995. Bygningen ble deretter solgt til Universitetet i Trondheim og har siden huset Artsdatabanken og Vitenskapsmuseet.
  • 18: Vestråt, oppført i 1937 som leiegård etter tegninger av arkitekt Axel Paul Rutger Guldahl. Hotell Vestråt og senere Ambassadeur Hotell var i dette bygget fra 1970–1999.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Gangbrubakken» s. 194
  2. ^ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Elvegata» s. 160

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 160. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 77. ISBN 82-7028-471-8.