Hopp til innhold

Ellef Ringnes’ øy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ellef Ringnes' øy
Ellef Ringnes Island
Satellittbilde av Ellef Ringnes' øy.
Geografi
PlasseringSverdrupøyene
Areal 11 295[1] km²
Lengde 218 kilometer
Bredde 110 kilometer
Høyeste punktIsachsen Dome (260 moh.)
Administrasjon
LandCanadas flagg Canada
TerritoriumNunavuts flagg Nunavut
Demografi
Befolkningubebodd
Posisjon
Kart
Ellef Ringnes' øy
78°37′00″N 101°56′00″V

Ellef Ringnes' øy (engelsk: Ellef Ringnes Island) er en av Sverdrupøyene i arktisk Canada. Den har et flateinnhold på 11 295 km², og er en av verdens største ubebodde øyer. På vestkysten av øya ligger værstasjonen Isachsen.

Den norske oppdageren Otto Sverdrup utforska øya omkring 1900 og ga den navn etter Ellef Ringnes, den ene av bryggerieierne som hadde støttet ekspedisjonen økonomisk. Naboøya ble oppkalt etter broren Amund Ringnes. Norge gjorde krav på øya fra 1902, men frafalt kravet i 1930.

Ellef Ringnes' øy er det foreløpig siste landområdet som har hatt den magnetiske nordpol. I 1994 fastslo canadiske vitenskapsmenn at den magnetiske polen lå på øya. Den har siden flytta seg ut i Polhavet, og ligger i dag ca. 400 km nord-nordvest for øya.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]