Elisabeth Schøyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Elisabeth Schøyen (født i 1852, død i 1934) var en norsk forfatter.

Hun var datter av stempelpapirforvalter og kammerherre Peter Martin Schøyen (1804-1878)[1] og Elise Nathalie Monrad[2], og hadde fem eldre søstre og en eldre bror[3].[4] Hun gikk på Nissens Pigeskole i Kristiania,[5] og senere tilbragte hun store deler av sitt liv på reise rundt i verden. Over 40 år gammel ble hun adoptert av hertuginnen av Mantua, og kunne dermed titulere seg fyrstinne d'Este Gonzaga.[6] I mange av bokutgivelsene er døpenavnet Elisabeth Schøyen etterfulgt av «Fyrstinde Gonzaga» i parentes på tittelbladet.[7][8][9][10]

Hun debuterte som forfatter da hun var 18 år gammel med et drama i fem akter kalt Johanna d'Arc eller Frankrigs Skytsengel.[11] Hun skrev senere en rekke historiske fortellinger og romaner.Den danske stumfilmen Den hvide slavinde fra 1907 var antagelig basert på hennes bok Den hvide slavehandel – det tyvende århundreds skændsel fra 1905. En sterk kristen overbevisning preger særlig den senere del av forfatterskapet.[12]

Etter debuten utga hun flere fortellinger under pseudonymet «Paul Agathon».[13]

Elisabeth Schøyen virket også som oversetter. I 1893 utga et dansk forlag hennes oversettelse fra engelsk av Lord A. Loftus' Memoirer i Uddrag.[14] Samme år ble hennes oversettelse av Paul Bourgets roman Cosmopolis (Verdensstaden)[15] utgitt på et annet dansk forlag. I 1895 utkom oversettelsen Gammelt Had, en roman av den franske forfatteren Georges Ohnet.

I boken Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie har Elisabeth Aasen skrevet om Elisabeth Schøyens forfatterskap at hun «gjennomgikk en utvikling fra nokså tamme fortellinger i 1870-årene til mer realistiske ekteskapsskildringer i 1880-1890-årene.».[16]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Johanna d'Arc eller Frankrigs Skytsengel (1870)
  • Ragnvald eller Folkehøiskolelæreren (1873)[17]
  • Kamilla (1873) - utgitt under pseudonymet «Paul Agathon»[18]
  • Svanhild (1876).[19] Romanen bærer dedikasjonen «Hans Majestet Oscar II, Kunstens og Literaturens Ædle Beskytter, er dette Arbeide tilegnet, i dybeste Underdanighed og Taknemmelighed af FORFATTERINDEN.» Også utgitt på fransk samme år, som: Svanhilde: Histoire Norvègienne (1876)[20] På fransk lyder dedikasjonen «A Sa Majesté Oscar II Roi de Suede et de Norvege. Généreux Protecteur des Arts et des Lettres. Hommage de respect et de reconnaissance de la part de l'Auteur.»
  • Et Egteskab (1878)[21] Romanen bærer dedikasjonen «Grevinde Marie Stillfried von Rattonitz i Venskab og Hengivenhed tilegnet af Forfatterinden. Paris 1877.».
  • Livsbilleder: Tre Fortællinger (1884)[22]. De tre fortellingene er:
    • Familien på Blaas-Skjær
    • Yngvar
    • En Bøn
  • Kvindeskjæbner (1886)[23]. Utgivelsen inneholder følgende tre noveller:
    • Morfin
    • Alida
    • Rachel Bjørn
  • Menneskehjærter - noveller med handling fra Paris, Konstantinopel, Sicilia, Budapest og Norge (1892)[24]
  • Den svenske Nattergal (1896)
  • Hellig Olaf : historisk Fortælling. Illustrert av Th. Kittelsen. (1897)[25]
  • Magnus den gode (1899)
  • Harald Haardraade (1899). Illustrert av Louis Moe.[26][27]
  • Dronning Margrethe (1901)[28]
  • Kong Sverre. Historisk Fortælling (1902). Illustrert av Gudmund Stenersen.[29]
  • Kampen om Korset: En Lysets Ridder. Fortælling. (1902)[30]
  • Den hvide Slavinde – det tyvende århundreds Skændsel (1905) - gjenutgitt i 1914 under tittelen Den hvide slavehandel, med forord av henholdsvis lederen for det tyske «Kvindeforeningers Forbund», formannen for den danske «Komité til Bekæmpelse af den hvide Slavehandel» og den tyske «Nationalkomité til den internationale Bekæmpelse af Pigehandelen». [31]
  • Messias : Jesu Kristi Liv : efter de fire Evangelier. Med Fortale af Pastor Bernt Støylen, Lærer i praktisk Teologi i Kristiania. (1908)[32]
  • Kamp: Roman (1914)[33]
  • Grev Brahes Hus (1914)
  • Operastjernen (1914)[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet. «Peter Martin Schøyen - Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 3. januar 2017. 
  2. ^ «Peter Martin Schøyen». geni_family_tree. Besøkt 3. januar 2017. 
  3. ^ Digitalarkivet. «Peter Martin Schøyen - Folketelling 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 3. januar 2017. 
  4. ^ «Schøyen, Elisabeth | Nordisk Kvindelitteraturhistorie». nordicwomensliterature.net. Besøkt 3. januar 2017. 
  5. ^ «Schøyen, Elisabeth | Nordisk Kvindelitteraturhistorie». nordicwomensliterature.net. Besøkt 3. januar 2017. 
  6. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  7. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Kamp: Roman. København: Bog- og Kunstforl. 
  8. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Harald Haardraade: historisk fortælling. S.l.: Bog- og kunstforlaget. 
  9. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Operastjernen: Roman. Kristiania: Norsk Bog- og Kunstforl. 
  10. ^ Schøyen, Elisabeth; Kittelsen, Th. (1. januar 1897). Hellig Olaf: historisk Fortælling. Christiania: Stenersen. 
  11. ^ «Elisabeth Schøyen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. januar 2017. 
  12. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  13. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  14. ^ Loftus, Augustus; Schøyen, Elisabeth (1. januar 1893). Lord A. Loftus's Memoirer i Uddrag. Kjøbenhavn: Wroblewski. 
  15. ^ Bourget, Paul (1. januar 1893). Cosmopolis: (Verdensstaden) : Roman. København: Mackeprang. 
  16. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  17. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  18. ^ «Schøyen, Elisabeth | Nordisk Kvindelitteraturhistorie». nordicwomensliterature.net. Besøkt 3. januar 2017. 
  19. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1876). Svanhild. Christiania: Johan Dahls Efterfølger. 
  20. ^ Schøyen, Elisabeth (1. januar 1876). Svanhilde: histoire norvégienne. Paris: Jouaust. 
  21. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1878). Et Egteskab. Kristiania: Malling. 
  22. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1884). Livsbilleder: tre Fortællinger. Kjøbenhavn: Andr. Schous Forl. 
  23. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  24. ^ Aasen, Elisabeth 1935- (1. januar 1986). «Underholdningslitteratur eller seriøst forfatterskap? Elisabeth Schøyen (1852-1936)». Kvinners spor i skrift: supplement til norsk litteraturhistorie. Oslo: Samlaget. s. 112–114. ISBN 8252128432. 
  25. ^ Schøyen, Elisabeth; Kittelsen, Th. (1. januar 1897). Hellig Olaf: historisk Fortælling. Christiania: Stenersen. 
  26. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934; Moe, Louis 1857-1945 (1. januar 1899). Harald Haardraade: (Fortsættelse av Magnus den Gode) : historisk Fortælling. Kristiania: Dybwad. 
  27. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Harald Haardraade: historisk fortælling. S.l.: Bog- og kunstforlaget. 
  28. ^ «Schøyen, Elisabeth | Nordisk Kvindelitteraturhistorie». nordicwomensliterature.net. Besøkt 3. januar 2017. 
  29. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934; Stenersen, Gudmund (1. januar 1902). Kong Sverre: historisk fortælling. Kristiania: Tvedte. 
  30. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1902). En Lysets Ridder: Fortælling. Odense: Milo'ske Boghandels Forl. 
  31. ^ «Schøyen, Elisabeth | Nordisk Kvindelitteraturhistorie». nordicwomensliterature.net. Besøkt 3. januar 2017. 
  32. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934; Støylen, Bernt 1858-1937 (1. januar 1908). Messias: Jesu Kristi Liv : efter de fire Evangelier. Kristiania: Stenersen. 
  33. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Kamp: Roman. København: Bog- og Kunstforl. 
  34. ^ Schøyen, Elisabeth 1852-1934 (1. januar 1914). Operastjernen: Roman. Kristiania: Norsk Bog- og Kunstforl.