Elina Hundere Hermansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elina og Ludvik Hundere Hermansen fotografert i sitt hjem i Moss. Privat foto fra familien.
Foto: Ukjent fotograf

Elina Hundere Hermansen (født 1864 i Sogndal, død 26. juli 1957 i Moss) var datter av Herman Hundere[1], den første presten i Frikirken i Moss.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Elina Hundere Hermansen (nederst, nr 2 f.v) og de andre damene i Det Hvite Bånd på Vårli på Jeløya i Moss.
Foto: Ukjent årstall

Fru Hermansen ble født i Sogndal i 1864, men fikk sin oppvekst i Holmestrand. Som ung dame kom hun til Moss som lærerinne og giftet seg med agent Ludvik Hermansen. Det var ialt 8 barn i ekteskapet. Hennes far var en av stifterne av Frikirken i Moss, og fru Hermansen kom tidlig med som et interessert og aktivt medlem. Det Hvite Bånd nøt også godt av hennes aktivitet, hun var med og stiftet denne forening som hold til på Vårli, Jeløya i Moss, og var en av dets ledende krefter i mange år. På foreningens vegne foretok hun mange reiser i de nordiske land, og var også redaktør av bladet «Hvite Bånd». I tillegg til dette var hun med i bystyret og forskjellige kommunale komiteer.[2]

Hennes store hobby utenom hjem og foreningsliv var malerkunsten. I sine yngre dager gikk hun på Kunstakademiet i København og i sin Holmestrand-tid var hun elev av Harriet Backer.

Humør[rediger | rediger kilde]

Fru Hermansen var kjent for sitt strålende humør, og for all virksomhet hun utøvde på så mange områder. Hun var i sannhet et overskuddsmenneske som hadde lært å se livets lyse sider, og i så måte var hun til stor hjelp for mange andre.

Død[rediger | rediger kilde]

Avisnotis om Elina Hundere Hermansens dødsfall.
Ukjent årstall, antatt fra Moss Avis.

Hermansen døde 26. juli 1957, 93 ½ år gammel.[3] Hennes mann døde 26 år før henne, og fru Hermansen bodde under krigen hos en av sine sønner og deretter i noen år hos sine døtre, inntil hun de siste 7 årene av sitt liv bodde på Det Petersonske Gamlehjem på Rosnes, Jeløya i Moss.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ herman hundere. Borgerskolen. Besøkt 18. oktober 2018.
  2. ^ Moss Bystyre. (PDF). Besøkt 18. oktober 2018.
  3. ^ Elina Hundere Hermansen. Besøkt 18. oktober 2018.
  4. ^ Rosnes gård. Moss byleksikon. Besøkt 18. oktober 2018.