Elim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
The Hebrews camping in Elim, av Bernard Salomon, ca. 1550

Elim nevnes i Bibelen som et av leirstedene for israelittene under utferden fra Egypt.

Elim ligger på Sinaihalvøyas vestre side, trolig ved Wadi Gharandel et sted der det er en oase 100 km sørøst for Suez. Ifølge 4. Mosebok 33,9 var det ved Elim tolv kilder og sytti palmer, og der slo israelittene leir etter å ha vandret fra Mara cirka 25 kilometer lenger nord. Fra Elim fortsatte de til neste leir ved Sivsjøen der folket ble mettet med vaktler og manna (2. Mos 16,13).

Mange kirker og kapeller, særlig innen pinsebevegelsen og vekkelsesbebegelsen generelt, bærer dette navn.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jaroslav Tkáč: Elis 4. I: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE). Band V,2, Stuttgart 1905, Sp. 2433.