Elektronisk krigføringskompani
| Elektronisk krigføringskompani | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | mai 1989[1] | ||
| Overordnet enhet | Etterretningsbataljonen | ||
| Våpengren | Hæren | ||
| Hovedkvarter | Setermoen leir | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Elektronisk krigføring | ||
Elektronisk krigføringskompani (EKKP) er en del av etterretningsbataljonen og dens fremste oppgave er å samle inn informasjon basert på radiotrafikk (signaletterretning) til støtte for sivile og militære beslutningstakere.
Elektronisk krigføringsoperatører (EK-operatører) og -analytikere utnytter fiendens samband ved å avdekke sambandets nettverk[2]. Kompaniet kan både være utgruppert i kommandoplass eller lenger ute i felt for å fange opp eksakte signal. EKKP løser et vidt spekter av oppdrag, både alene og i direkte støtte til forsvarets avdelinger.
Bruken av EKKP har hatt en positiv effekt på sambandssikkerheten til både norske og allierte militære styrker.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Avdelingens historie kan trekkes tilbake til 1962 da EK-kadreavdeling/Hærens samband ble opprettet på Sessvollmoen. I januar 1972 ble avdelingen reorganisert og fikk navnet EK-avd/HSB. I august 1977 ble avdelingen flyttet til Setermoen leir for å komme nærmere operative miljøer i Forsvaret, før den i 1989 ble innlemmet i 6. divisjon og skiftet navn til EK-kp/Div 6.[4]
Tjenesten
[rediger | rediger kilde]EK-operatører løser primært oppdrag som en del av en større avdeling, både innenlands og utenlands.[5]
Kursrekken under utdanningen inneholder blant annet innføring i etterretningsteori, metode og verktøy, innføring i radio- og radiokommunikasjonsteori, samt kurs i relevante militære fag[6].
Seleksjon
[rediger | rediger kilde]EK-faget er i stor grad preget av den teknologiske utviklingen, og stiller derfor store krav til soldatenes kompetanse. Spesialisering innenfor EK-faget er tidkrevende og krever erfaring, modning, teknisk interesse og innsikt. EKKP har et eget opptak for å teste motivasjon, fysiske kapasiteter og teknisk innsikt. I tillegg blir språkkompetanse vektlagt, som er en kritisk faktor for å oppfatte fiendtlige samband.[7] Etter seleksjonen vil egnede kandidater få tilbud om å starte på en ettårig grunnutdanning som EK-operatør eller -analytiker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003013?page=0.
- ^ https://www.forsvaret.no/jobb/jobb-i-etterretningsbataljonen/ek-operator
- ^ Lundesgaard, Leif. 1995. side 149
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. oktober 2023.
- ^ ««Elektronisk krigføringsoperatør»». 9. januar 2015. Arkivert fra originalen 16. oktober 2014. Besøkt 1. mai 2019.
- ^ «EK-operatør». Forsvaret. Besøkt 28. oktober 2022.
- ^ ««Søknad og opptak»». 9. januar 2015. Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 1. mai 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Etterretningsbataljonen på SNL.no
- Intervju med en EK-operatør (2018) - Forsvaret.no
- Intervju med en EK-operatører (2022) - Forsvaret.no