Elasmatus

Elasmatus
	Nomenklatur
	Elasmatus; Raffray, 1903
	Populærnavn
	køllebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Kortvinger
Underfamilie	Køllebiller
	Økologi
Antall arter:	1
Habitat:	på land, knyttet til maur
Utbredelse:	Ny-Guinea
	Inndelt i

Elasmatus er en slekt av små, rødlige eller brunlige køllebiller, der mange av artene er knyttet til maur.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten, nærmest pæreformet køllebille. Antennene består tilsynelatende av bare ett, klubbeformet ledd. Hodet er lengre enn bredt med små fasettøyne, pronotum rundet, noe lengre enn bredt, dekkvingene kraftig utvidet bakover, nokså korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sannsynligvis er alle medlemmene i gruppen Clavigeritae knyttet til maur (de er myrmekofiler). Denne slekten er i alle fall delvis knyttet til maur i slekten Crematogaster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt på Ny-Guinea.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
  - Overfamilien åtsel- og rovbiller, Staphylinoidea
    - Familien kortvinger (Staphylinidae)
      - Underfamilien køllebiller, Pselaphinae
        Overstammen Clavigeritae
        Gruppen Clavigerini Leach, 1815
        Understammen Clavigerodina Schaufuss, 1882
        Slekten Elasmatus Raffray, 1903^[2]
        Elasmatus lamellipes Raffray, 1903

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.
^ Raffray, A. 1903. Voyage de M. L. Biró dans les possessions allemandes de la Nouvelle-Guinée. Psélaphides. Annales Historico-Naturales Musei Nationalis Hungarici 1: 29–101, pls. 1–2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Elasmatus i Global Biodiversity Information Facility
Elasmatus – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_12617-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. november 2020. Besøkt 15. november 2020.

[2] Raffray, A. 1903. Voyage de M. L. Biró dans les possessions allemandes de la Nouvelle-Guinée. Psélaphides. Annales Historico-Naturales Musei Nationalis Hungarici 1: 29–101, pls. 1–2.

[1]

[2]