Elektrisk gitar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «El-gitar»)
Se også hovedartikkelen Gitar
En Epiphone Les Paul Studio elektrisk gitar

Elektrisk gitar eller el-gitar er et musikkinstrument, der tonen fås via elektrisk forsterkning og ikke via resonanskassen som på akustiske gitarer. Den ligner på en akustisk gitar, men er ofte uten klangrom. En elektrisk gitar med klangrom kalles gjerne halvakustisk gitar, «hollowbody» eller «semi-hollow», mens en uten klangrom kalles plankegitar.

Fender Stratocaster er blant de mest berømte plankegitarmodellene. Den har blitt produsert siden 1950-årene, og spilt av kjente musikere.

Gitarforsterkere gir ofte mange muligheter til å manipulere gitarlyden, i tillegg brukes ofte effekter som «ekko», «romklang», «forvrenging» (fuzz/vreng), «flanger», «faser» med flere. Effektene kan være bygget inn i forsterkeren, eller de kan være separate enheter (gjerne i form av pedaler som plasseres på gulvet) som kobles mellom gitar og forsterker.[1]

I mange musikkstiler, helt siden 1950-tallet, er den elektriske gitaren et av grunninstrumentene.


Plankegitar[rediger | rediger kilde]

En plankegitar er en gitar som i motsetning til akustiske gitarer mangler klangrom. Kroppen består tradisjonelt av heltre, derav navnet. Strengene er vanligvis av stål; kobberstrenger har ikke de ønskede magnetiske egenskapene.

Moonlander, Lee Ranaldo, Sonic Youth, Yuri Landman, 2007
Fender Telecaster Thinline har et grunt klangrom med f-hull, skjønt de fleste andre Telecaster-modeller er plankegitarer.

Plankegitarer bruker elektromagnetiske mikrofoner (pickup-er), som fanger opp strengenes svingninger. En eller flere spoler i pickup-en omdanner strengenes vibrasjoner til elektriske signaler som sendes til en forsterker via en kabel.


Vibrasjonene fra strengene danner et oscillerende magnetfelt som plukkes opp i en pickup hvor de induserer strøm i en spole. Vibrasjonene blir dermed omgjort til et elektronisk signal uten å noensinne ha forplantet seg gjennom luft. Dette eliminerer mange støykilder og gjør plankegitaren til det foretrukne instrumentet for mange konsertgitarister.


Ettersom en plankegitar ikke gir fra seg lydenergien til den omkringliggende luften i like stor grad som en akustisk gitar, er det vanligvis mulig å holde tonene mye lengre (sustain). I tillegg eliminerer mangelen på klangrom nærmest all akustisk tilbakekobling (feedback). Dette gjør at både musikere og lydteknikere kan får bedre kontroll over lyden i en konsertsituasjon.


Halvakustisk gitar[rediger | rediger kilde]

Begrepet halvakustisk gitar brukes om elektriske gitarer med et grunt klangrom, men også om vanlige akustiske gitarer med påmontert pickup.

Som pickup brukes gjerne en eller flere piezoelektriske mikrofoner. Disse fanger i motsetning til plankegitarens spoler, også opp vibrasjonene i lokket på klangrommet, og får derfor med gitarens klangsignatur. Piezoelektriske pickups er til gjengjeld mye mer utsatt for feedback.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]