Halvakustisk gitar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Gitar
Halvakustisk gitar
Archtop halvakustisk gitar
FamilieStrengeinstrumenter
Hornbostel-Sachs klassifisering321.322, Kordofon
Spilleregister


Standard stemming
E2 - A2 - D3 - G3 - B3 - E4

En halvakustisk gitar er en type elektrisk gitar som stammer fra 1930-tallet. Den har både en resonanskasse og en eller flere elektriske pickupsystemer. Dette er ikke det samme som en el-akustisk gitar, som er en akustisk gitar med innebygd pickupsystem, lagt til enten av produsenten eller spilleren.

Om[rediger | rediger kilde]

Vanligvis vil den halvakustiske gitaren ha en grunnere resonanskasse enn den helakustiske, og i noen tilfeller også bare ha små resonansrom i en ellers massiv kropp (semi-hollow). Sistnevnte vil være en typisk elektrisk gitar hvor man ønsket å ta den i akustisk retning ved å gi den noe naturlig resonans i tillegg til den hovedsakelig elektriske forsterkingen av lyden.[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den halvakustiske gitaren oppstod rundt 1930-tallet da den akustiske jazzgitaren archtop begynte å få plass i storbandmusikk, men druknet i de andre instrumentene. Den spesielle resonanskassen gav en karakteristisk lyd som hørte hjemme i sjangeren, men det ble nå nødvendig å forsterke den ved hjelp av mikrofoner.[3]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miller, A.J., The Electric Guitar: A History of an American Icon, Baltimore, MD, Smithsonian Institution, 2004.
  2. ^ «Acoustic Electric Guitar». Besøkt 13. november 2015. 
  3. ^ Ingram, Adrian, A Concise History of the Electric Guitar, Melbay, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]