Ektopisk svangerskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ektopisk svangerskap.

Ektopisk svangerskap (fra gresk: ek / ute og topos / plass) eller ekstrauterint svangerskap (fra gresk: ekstra / utenfor, og uterus / livmor) er en graviditet med komplikasjoner som oppstår som konsekvens når det befruktede egget fester seg en plass utenfor livmorhulen. På folkemunne kalles det oftes bare "graviditet utenfor livmoren" og hvor omkring 0,5-1 % av alle svangerskap ender som ektopiske[1]. I de fleste tilfeller hvor graviditeten er ektopisk, oppstår ektopia som en følge av en hindring under transporten av celleklumpen gjennom f.eks. egglederen. I de tilfeller egget / celleklumpen fester seg i eggledere kalles dette for tubarsvangerskap. Det hender også at celleklumpen kan feste seg i eggstokken, eller andre steder i bukhulen. Med ekstrauterint svangerskap er overlevelse av embryo / foster svært sjeldent - men det finnes noen få tilfeller.

Symptomer på et ektopisk svangerskap manifesterer seg oftes som blødning og eller smerter i underlivet, men færre en 50% kan ha begge symptomene[2].

Årsaken til ektopisk svangerskap er ofte infeksjon i øvre eller indre del av kvinnens kjønnsorgan - som på norsk går under navnet bekkeninfeksjon[3]. Bekkeninfeksjon er mer en samlebetengnelse på en rekke plager og man finner ofte bruk av ulike navn i litteraturen. Den engelsk betegnelsen er Pelvic inflammatory disease (PID) som også blir brukt i norsk sammenheng, men da refererer oftes til de tilfeller hvor betennelsen er verst i én av kvinners bekkenstrukturer[3] slik som betennelse i livmorhulen (gresk: endometrit) eller egglederbetennelse (gresk: salpingitt). I tilfeller av ektopsik svangerskap ligger den vanligste årsaken derimot ofte hos nåværende eller en tidligere klamydiainfeksjon. Klamydia er en relativt utbredt kjønnssykdom som er satt i sammenheng med infertilitet hos kvinner, men også f.eks. tobakksrøyking har blitt sett i årsakssammenheg[2] med ektopisk svangerskap.

For kvinner som allerede har vært igjennom et eller flere ektopiske svangerskap, er den påfølgende risikoen for ektopisk svangerskap høyere med et nytt svangerskap. Det er derfor viktig med tidlig lege oppfølging med mistanke om et nytt svangerskap, og spesielt hos kvinner hvor det foreligger en mistanke om skadet og/eller at eggleder allerede har blitt fjernet gjennom tidligere kirurgisk inngrep. Ved tubarsvangerskap som går lenge uoppdaget risikerer man tubarruptur (fra gresk ruptur, hvor eggleder sprekker. Alle kvinner som har fått en positiv graviditetstest og opplever underlivsplager bør sjekkes for ektopisk svangerskap. Diagnostisering kan skje ved å måle β-hCG verdiene i blodprøver over en 42-78t periode. Dette kan enkelt gjøres hos fastlegen. Verdiene hCG-verdiene kan gi en indikasjon på om hvilken retning svangerskapet bærer, og hvor lave og/eller synkende verdier indikerer mulighet for spontanabort, økende verdier indikerer ofte en normal graviditet eller et ektopisk svangerskap der hvor celleklumpen / embryo får fortsette å utvikle seg. Det er dessverre ikke nok data på hCG-verdier og ektopiske svangerskap til å gjøre en endelig vurdering. Ultralyd i samråd med hCG-verdiene er den beste løsningen, hvis man finner livmor tom og hCG-verdiene nærmer seg 1500 IU/ml styrkes mistanken om ektopisk svangerskap.

Det finnes flere behandlingsmetoder for ektopisk svangerskap, den vanligste er oftes inngrep der hvor man finner det mest hensiktsmessig å fjerne en eggleder. I andre tilfeller kan man behandle med cellegift. Dessverre kan mange kvinner ha vansker med å bli gravide igjen etter ektopisk svangerskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ekstrauterint svangerskap». Store medisinske leksikon (norsk). snl.no. Besøkt 10. mars 2018. 
  2. ^ a b Crochet JR, Bastian LA, Chireau MV (2013). «Does this woman have an ectopic pregnancy?: the rational clinical examination systematic review». JAMA. 309 (16): 1722–9. PMID 23613077. doi:10.1001/jama.2013.3914. 
  3. ^ a b Helsebiblioteket/BMJ Best practice (3. juni 2014). «Bekkeninfeksjon». helsenorge.no (norsk). Direktoratet for e-helse. Besøkt 10. mars 2018.