Ekebergkleiva bevaringsområde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Ekebergkleiva bevaringsområde er myndighetenes betegnelse på et eiendommelig bygnings-/kulturlandskapsmiljø i Ekebergskrenten i Bydel Gamle Oslo. Kulturmiljøet ligger i det vertikale jordskjelvbruddet Ekebergforkastningen. Det alderdommelige samferdselsnettet virker på en særegen måte strukturerende på kulturmiljøet. Både eiendommer og infrastruktur er oppbygd ved hjelp av utstrakt terrassering.

Det såkalte Ekebergkleiva bevaringsområde ble utbygd uten kontroll av myndighetenes reguleringsbestemmelser, da bebyggelsen kom opp før området ble innlemma i hovedstaden i 1878. I dag gjelder strenge regler for nettopp å ivareta den opprinnelige frodigheten. Verneområdet er i tillegg til å være oppført på Byantikvarens gule liste, regulert til strengeste bevaringskategori etter plan og bygningsloven: Spes.bev. Ppl. § 25.6. Det vil si her gjelder svært strenge regler vedr. endring. Tilbakeføringsprinsippet er klart uttalt.

Miljøet består av trehus- våningshus og uthus – for en stor del reist i skrenten mellom byutvidelsene av 1859 og 1878. Flere av husene i skrenten er imidlertid eldre. De eldste har stått siden midten av 1700-tallet. I tillegg til bygninger er også utemiljøene regulert. Den kommunalt eide Terasseparken, et brattlendt og terrasert friområde sør for Ribbunggata, er også del av verneområdet. Ekebergkleiva bevaringsområde består i dag av følgende adresser:

Verneområdet kan sees i sammenheng med fire eiendommer innunder Ekebergskrenten, dvs. på det tidligere Bakerenga, nærmere bestemt Inges gate 7 og 9, samt Baglerstredet 2 og 4. Alle eiendommene står på gul liste. De tre sistnevnte er i tillegg regulert til Spes.bev. Ppl. § 25.6. Forøvrig kommer noen verneverdige trehus fra samme epoke oppe på Ekebergskrenten, dvs. i den delen av skrenten som tilhører Bydel Nordstrand.