Einar Hals

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Hals
Født7. mars 1907[1]
Død23. juli 2002[1] (95 år)
Gravlagt Bragernes kirkegård
Beskjeftigelse Tannlege
Nasjonalitet Norge

Einar Hals (født 1907 i Holmestrand, død 2002) var en norsk professor og forsker i odontologi. Einar Hals var blant forskere som bidro til utviklingen av moderne odontologisk forskning i Norge.

Han tok tannlegeeksamen ved Statens tannlegeinstutt i Oslo i 1928. Parallelt med at han arbeidet som tannlege gjennomførte han forskningsprosjekter ved daværende Odontologisk forskningsinstitutt i Oslo. Der skrev han en avhandling som ble forsvart for dr. philos-graden i 1954. Avhandlingen dreide seg om fluorescensmikroskopi av tenner.

I 1964 begynte han som lærer og forsker ved den nyopprettede tannlegeutdanningen ved Universitetet i Bergen. Der var han sentral i å utvikle en forskningsprofil for den nye institusjonen. Forskningsfeltet dreide seg i hovedsak om mikroskopiske strukturer (histologi) av tannemalje og dentin. Spesielt arbeidet han med laboratoriemodeller for å etterligne karies. Han anvendte en rekke mikroskopi-metoder, for eksempel polarisasjonsmikroskopi, mikroradiografi og elektronsonde-teknikker.

Etter at Hals ble pensjonert i 1982 arbeidet han som professor emeritus i 11 år ved Universitetet i Bergen. I denne perioden publiserte han flere vitenskapelige artikler om blant annet mikrostrukturer i dentin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]