Einar Friele
| Einar Friele | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. okt. 1901 | ||
| Død | 19. feb. 1944 (42 år) Natzweiler-Struthof | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, forretningsdrivende | ||
| Søsken | Berent Friele | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Einar B. Friele (1901–1944) var en norsk forretningsmann og motstandsmann.
Han ble født i Bergen som sønn av Berent Friele (1862–1902) og Dagny Stockfleth Høegh Beyer (1869–1963).[1] Han var bror til Berent Johan Beyer Friele, barnebarn av Herman Friele og Fredrik Beyer, og fetter av Harald Beyer.[2] Han var gift to ganger og hadde to barn fra sitt første ekteskap .[1]
Hans families selskap Berent Friele & Sønner var en bærebjelke i Bergens handel, grunnlagt i 1799.[2] Etter å ha gått på handelsskole og gjennomgått lederutdanning i USA, Frankrike og Tyskland,[3] begynte Einar Friele i familieselskapet i 1925.[4] Han arbeidet som juniorleder før andre verdenskrig. Han var også formann for grossistforeningen Kolonialgrossisternes forening i Bergen og nasjonalt styremedlem i Norges Colonialgrossisters Forbund.[3]
I 1940, etter den tyske invasjonen av Norge, deltok Friele i kampene for å motstå inntrengerne. Dette var mislykket, og okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland ble etablert. Friele sluttet seg til en ulovlig etterretningsorganisasjon høsten 1940. I august 1942 ble han oppdaget og arrestert. Han ble fengslet i Grini fangeleir til september 1943, da han ble sendt til Nacht und Nebel-systemet i Tyskland.[1][5]
Han døde i februar 1944 i Natzweiler.[1][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Ording, Arne; Johnson, Gudrun; Garder, Johan. «Friele, Einar». Våre falne 1939-1945 (Norwegian). 1. Oslo: The State of Norway. s. 651.[død lenke]
- ^ a b Hovland, Edgar. «Berent Friele». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Hoffstad, Einar, red. (1935). «Friele, Einar». Merkantilt biografisk leksikon (Norwegian) (1st utg.). Oslo: Yrkesforlaget. s. 227.
- ^ «Kaffe-Friele 150 år». Aftenposten (Norwegian). 28. desember 1949. s. 5.
- ^ a b Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 448.