Ein Shemer
Ein Shemer ellerEn Shemer (hebraisk: עין שמר) er en kibbutz i Israel i Shomron-området, omgitt av citruslunder, frukthager og enger. Den ligger omkring 6 km nordøst for Hadera, og ligger i Menashe regionale kommune. Kibbutzen ble grunnlagt i 1927 og lever av jordbruk og industri, i tillegg til arbeid fra individuelle medlemmer utenfor kibbutzen.
Historie[rediger | rediger kilde]
I 1913 valgte en gruppe unge jøder fra HaShomer (Vaktmennene) å opprette en vaktpost nær inngangen til Wadi 'Ara, som skulle tjene som et stoppested for reisende mellom kysten av Middelhavet og Galilea.
Fra starten av var stedet bosatt av og på av noen små pionergrupper, som alle ble drevet bort av de tøffe forholdene - malaria, vannmangel (fram til 1935 måtte man føre inn vann med hest og vogn fra den nærliggende Karkur), den lange avstanden til andre bosetninger og Første verdenskrig som pigikk og gjorde livet vanskelig.
I 1921, etter at britene tok over landet fra de osmanske tyrkerne, kom medlemmer av Gdud HaAvoda, Arbeidwrbataljonen, til stedet og bygde en gårdsplass med festningsverk. De bygde to meter høye steinmurer med åpninger for å kunne skyte angripere, og en stor jernport. Et to etasjers hus i stein ble også bygd for å huse de lokale innbyggerne i tilfelle problem. Huset ble bygd i sørfransk 1800-talsstil. Trass i de store investeringene var det bare få av Gdud HaAvodah som ble værende, og senere bare én person, som senare ble det første medlemmet av kibbutzen Ein Shemer.
I 1927 kom de første pionerene fra HaShomer HaTzair til stedet. De var alle ungdommer som hadde immigrert fra Polen og først hadde bodd og arbeidet i Ein Ganim nær Petah Tikva. Shavuot 1927 er regnet som datoen kibbutzen ble grunnlagt. De neste årene kom flere HaShomer HaTzair-pionerer fra Polen til det stedet. Den første tiden var særdeles hard. Mange kom fra velståwnde familiwr i Polen og de fleste så aldri familiene sine igjen. 80 av 100 første medlemmene ble syke av malaria. I 1934 fikk kibbutzen elektrisk strøm og først i 1935 ble det funnet vann på stedet. Medlemmene prøvde å søke samarbeid og vennskap med sine arabiske naboer, men i 1930- og 1940-årene var det likevel uro, og i 1938 ble to medlemmer i kibbutzen drept av en arabisk gjeng.
Etter Andre verdenskrig tok medlemmene i kibbutzen del i den såkalte «ulovlige» immigrasjonen av Holocaust-overlevende til Israel, som var forbudte av de britiske mandatstyresmakter. Da britiske soldater raidet nabokibbutzen Giv'at Haim i 1945, kom medlemmer fra Ein Shemer til for å forsvare kibbutzen og retten for jøder til å immigrere til Israel. I kampaee ble ett medlem av kibbutzen drept og flere andre skadde.
Fra 1940-årene og fremover kom flere immigranter til kibbutzen, noen fra Egypt og Balkan. Andre kom fra Unge Aliya-organisasjonen fra Europa etter Holocaust og innfødte israelere slo seg også ned på stedet.
Referanser[rediger | rediger kilde]