Eigil Nansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eigil Nansen
16853 Vinter-OL 1952 - olympisk ild.jpg
Eigil Nansen tenner den olympiske ild under Vinter-OL 1952 i Oslo.
Født18. juni 1931
Død28. februar 2017 (85 år)
Ektefelle Lone Bastholm
Far Odd Nansen
Søsken Marit Greve
Beskjeftigelse Menneskerettsaktivist, arkitekt, politiker
Nasjonalitet Norge

Eigil Nansen (født 18. juni 1931, død 28. februar 2017[1]) var en norsk arkitekt og menneskerettighetsforkjemper.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønnesønn av polfareren og humanisten Fridtjof Nansen. Foreldrene var Odd Nansen og Kari Hirch[2], og han ble født året etter sin farfars død.

Han var gift med Lone Bastholm (f. 1934) fra 1965 til 1969.

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

Nansen arbeidet særlig for flyktninger og menneskerettigheter. I 1979 dannet han sammen med Annette Thommessen aksjonskomiteen «En båt for Vietnam» som engasjerte seg for båtflyktninger fra Vietnam. Det kjent bildet av Erling Borgen som holder baby ble årets bilde og aksjonen fikk stort oppmerksomhet. Han medvirket også til etableringen av NOAS.[3] For sitt flyktningearbeid ble han tildelt Leo Eitinger-prisen i 1991. Dette er en menneskerettighetspris som deles ut av Universitetet i Oslo.

Han var formann i Nansenkomiteen. Nansen tente den olympiske ilden på Bislett stadion under Vinter-OL 1952 i Oslo, dette var første gang den olympiske ilden ble tent i et vinter-OL. Fakkelen fikk han overrekt fra Lauritz Bergendahl, som bragte den inn på stadion.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Han tente OL-ilden i 1952 - og feires som en konge i Sibir, Dagbladet, 1. mars 2017. Lest 1. mars 2017.
  2. ^ Lone Bastholm (1934 -), Dansk Kvindebiografisk Leksikon.
  3. ^ Ingrid A. Thommessen mfl: Eigil Nansen (nekrolog). Aftenposten', 15. mars 2017, s. 32.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]