Hopp til innhold

Eidsvold Værks Skiklub

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skistua, klubbhuset til Eidsvold Værks Skiklub, våren 2011.

Eidsvold Værks Skiklub (EVS) et idrettslag fra Eidsvoll i Akershus. Klubben ble stiftet 23. januar 1881 og regner seg som verdens eldste rene skiklubb.[1]

Klubben har hatt utøvere som har hevdet seg både nasjonalt og internasjonalt innen skisportens nordiske grener: hopp, langrenn og kombinert. De fremste er Paul Braaten, Tormod Knutsen og Thomas Alsgaard.

Klubben arrangerer årlig flere skirenn, bl.a. hopprennet MiniLysaker'n og langrennet Staviåssprinten. Klubben har også arrangert flere større skirenn, bl.a. NM på ski i 1981.

Per januar 2012 hadde klubben 505 medlemmer.[2]

Anlegg

[rediger | rediger kilde]
Lysakerbakken (K7, K13 og K27), våren 2011.

Hopp

[rediger | rediger kilde]

Lysakerbakken er en hoppbakke på Sagmoen vest for Eidsvoll Verk. Anlegget består av tre bakker med bakkestørrelser K7, K13 og K27. I anlegget er det også et dommertårn og en varmestue.

Lysakerbakken ble tatt i bruk som hoppbakke i 1897. Anlegget er blitt utvidet flere ganger, bl.a i 1923 da bakken fikk stillas og i 1950 da flomlyset ble montert.[3] På 1980-tallet ble anlegget bygget ut til fire bakker på 7, 10, 21 og 45 meter.[4] Den største bakken er nedlagt og stillaset er revet.[5] Anlegget ble betydelig modernisert sommeren 2009.[6]

Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig hopprennet MiniLysaker'n i Lysakerbakken.

Langrenn

[rediger | rediger kilde]

Ormlia skistadion ligger i Ormlia vest for Eidsvoll Verk med skiløyper i Staviåsen. Anlegget er fylkesanlegg for langrenn i Akershus og består av bl.a. av skistadion med konkurranseløyper på 1, 2, 5 og 10 km samt lysløyper på 3 og 7,5 km.[7]

Eidsvold Værks Skiklub arrangerer årlig langrennet Staviåssprinten på Eidsvold Værk skistadion. Rennet har ikke blitt arrangert i 2010 og 2011 fordi skistadion har vært sterkt berørt av byggingen av ny E6 mellom Dal og Minnesund.

Klubbhus

[rediger | rediger kilde]

Eidsvold Værks Skiklub sitt klubbhus, Skistua, ligger ved Ormlia skistadion. Skistua ble offisielt innviet 23. januar 1990.[8]

Kjente utøvere

[rediger | rediger kilde]
Paul Braaten fra Eidsvold Værks Skiklub var en av Norges fremste skiløpere omkring år 1900.
  • Paul Braaten var en av Norges fremste skiløpere i årene rundt 1900 med bl.a. seier i Holmenkollrennene i kombinert i 1899 og på 30 km i 1900 og 1901.[9] Enkelte kilder oppgir at Braaten vant Holmenkollrennen i kombinert og 16 km i 1899; kombinert, 16 km og 30 km i 1900; kombinert, 17 km og 30 km i 1901 og kombinert og 17 km i 1902.[10][11][12] Braaten ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1899.[13]
  • Tormod Knutsen, kombinertløper som representerte EVS fra 1954 (tidligere VITO). Knutsen ble olympisk mester i kombinert i 1964. Hans meritter inkluderer forøvrig bl.a. sølvmedalje fra OL i 1960 og seier i Holmenkollrennet i 1958. Han ble også norgesmester i 1959, 1960, 1963 og 1964. Knutsen ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1960[14]
  • Thomas Alsgaard, langrennsløper som har representert EVS siden sommeren 1988 (tidligere Enebakk IL). Alsgaard har bl.a. vunnet fem OL-gull (tre individuelle), seks VM-gull (to individuelle) og Verdenscupen sammenlagt en gang. Alsgaard ble tildelt Holmenkollmedaljen i 2001. Alsgaard la opp våren 2003, men har senere gjort comeback med satsing primært på langdistanserenn.
  • Kristian Hammer, kombinertløper som har representert EVS siden sommeren 2002 (tidligere Bardu IL). Etter overgangen til EVS er Hammers fremste meritter gull i kombinert for lag under VM på ski 2005 og bronse i kombinert sprint i samme mesterskap. Hammer la opp våren 2006.

Aktive utøvere

[rediger | rediger kilde]

Klubbens fremste aktive utøvere er langrennsløperen Thomas Alsgaard og hopperen Espen Enger Halvorsen. Alsgaard fikk bronse på 15 km klassisk under NM på ski 2011 og bronse på 15 km fristil under NM på ski 2012 mens Halvorsen fikk gull i laghopp med Akershus og 7.-plass i normalbakken under NM på ski 2011.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Den første fasen 1881-1928

[rediger | rediger kilde]

Eidsvold Værks Skiklub ble stiftet den 23. januar 1881 på gården Braaten på Eidsvoll Verk.[15] Skiklubbens formål var «at virke for skisportens fremme, såvel blandt eldre som yngre i den udstrekning som foreningens bestyrelse finder passende for virkekredsen.» Det fremkommer av skiklubbens lover at «(d)et paahviler bestyrelsen, hvert aar naar sne og veirforhold ere gunstige, at foranstalte et premieskirend, mindst for to gutteclasser og om midlerne tilader det, et for voksne.»[16]

Det første skirennet ble arrangert 13. januar 1883 i Matsbakken (rett sør for kraftverket Mago A på Eidsvoll Verk). Det er ikke bevart noen resultatliste fra dette rennet, men protokollen forteller at det var «(e)tt premieskirend for 2 classer voksne og 2 classer gutter hvor 19 premier er utdelt.»[17] Det første skirennet det er bevart en fullstendig resultatliste fra ble arrangert året etter. Det var et langrenn med innlagte hopp. For gutteklassene (gutter 12-15 år og gutter under 12 år) ble det kun arrangert hopprenn.[18] Skirennet 18. januar 1885 ble skildret på følgende måte i Verdens Gang:

Det var ogsaa morsomt at se Smaaguttene, den ene efter den anden gaa rundt som en Snebold, og andre der med megen Færdighet klarede Hoppene. Ligeledes blandt de voksne var der flere flinke Skiløbere, og det var forbausende, hvor godt flere klarede det 2 Meter Høje Hop; men det var ogsaa nogle her, som gjorde alvorligt rundt, men var i en Fart atter paa Benene og fortsatte i det ca. 3000 Meter lange Løb, med 5 Bakker imodt og 5 Bakker med, alle temmelig stejle, og som tilbakelagdes i meget kort Tid.

Verdens Gang, nr. 14, 3. februar 1885[19]

De korte langrennene med innlagte hopp («bakkerenn») ble etter hvert avløst av et hopprenn og et lengre langrenn. I 1891 økte langrennet til om lag 6 km og i 1893 til om lag om lag 14 km.[20]

Fra 1892 ble skirennene arrangert i Magobakken (rett nord for kraftverket Mago A på Eidsvoll Verk), hvor hopplengdene kunne være på 16-18 meter.[21] I 1897 ble det første skirennet arrangert i Lysakerbakken, men det ble arrangert renn i Magobakken fram til 1927.[22][23] I Lysakerbakken kunne hopplengdene være på 20 meter.[24] Senere er Lysakerbakken utvidet en rekke ganger.

En støtteforening for skiidrett 1928-1954

[rediger | rediger kilde]

Fram til 1927 hadde klubben flere aktive utøvere, men fra 1928 var det bare et par aktive igjen. Klubben utviklet seg etter hvert til en ren støtteforening for skiidretten i Eidsvoll med to oppgaver. For det første skulle klubben holde Lysakerbakken i stand og for det andre skulle klubben arrangere to hopprenn hver vinter.[25]

Da andre verdenskrig brøt ut nedla styret i klubben sine verv og aktiviteten i klubben ble innstilt som en del av idrettsstreiken.[26] Etter frigjøringen i 1945 gjenopptok klubben sine aktiviteter. Første oppgave var å få stilt Lysakerbakken i stand igjen og deretter arrangere et skirenn.[27] Det første rennet i Lysakerbakken etter krigen var et kretsrenn for gutter med 64 deltakere som ble arrangert 3. februar 1946.[28]

Ny aktivitet 1954-

[rediger | rediger kilde]

I 1954 søkte 17 aktive skiløpere fra naboklubben VITO om medlemskap i Eidsvold Værks Skiklub.[29] Dette ble starten på en ny periode med aktive utøvere i klubben. Det ble lagt opp treningsprogram for både hoppere og langrennsløpere med faste treningskvelder og helgesamlinger.[30] Allerede innen utgangen av 1954 hadde klubben 75 aktive over 17 år og 4 aktive under 17 år.[31] Veteranene fra mellomkrigstiden dannet «Eldres avdeling». De fortsatte å vedlikeholde og videreutvikle Lysakerbakken.[32] Samtidig ble det også opprettet en «Damegruppe» som hadde som formål å støtte hovedforeningen økonomisk samt hjelpe til med kaffekoking, kakebaking samt pølse- og saftservering ved skiklubbens arrangementer.[33]

Med reetableringen av EVS som en aktiv skiklubb oppstod det behov for et eget samlingssted for møter og treninger. Allerede i 1955 sikret klubben seg en tomt i Ormlia vest for Eidsvoll Verk og i 1961 kunne Skistua tas i bruk.[34] I 1967 var lysløypa ferdig. Den hadde Skistua som utgangspunkt og løypa gikk i terrenget rundt Staviåsen.[35] Både skistua og lysløypa ble utvidet i løpet av 1970-tallet.[36]

Klubben har arrangert en rekke større skirenn, bl.a. NM på ski for juniorer i 1963, NM på ski i 1981 og Hovedlandsrenn i 1993. Klubben var også medarrangør for turrennet «7-mila», som gikk fra Bogstad i Oslo til Eidsvoll, fra 1962 til 1992.[37]

På 1980-tallet ble det bygget ny E6 gjennom Eidsvoll. Motorveien skar gjennom klubbens løypenett i Ormlia og Staviåsen. Den gamle Skistua ble solgt (er i dag Nebbenes Kro nordgående) og den nye Skistua ble bygd vest for motorveien. Ved Skistua ble det også anlagt en ny skistadion og det ble gjort endringer i løypetraseene.[38]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Granly (2006), side 5
  2. ^ «Kronerulling etter stormen Dagmars ødeleggelser av våre anlegg» (PDF). Eidsvold Værks Skiklub. Besøkt 31. januar 2012. [død lenke]
  3. ^ Nordheim (1971), side 5-6
  4. ^ Granly (2006), side 88
  5. ^ «Møteprotokoll, Hovedutvalg for teknisk Eidsvoll kommune, 06.04.2010». Eidsvoll kommune. 6. april 2010. Besøkt 1. april 2011. [død lenke]
  6. ^ «Ski Jumping Hill Archive». Besøkt 1. april 2011. 
  7. ^ «Idrettsanlegg.no». Kulturdepartementet. Besøkt 1. april 2011. 
  8. ^ Granly (2006), side 104-106 og 122.
  9. ^ «Vinnere av Holmenkollrennene» (PDF). Besøkt 1. april 2011. [død lenke]
  10. ^ Nordheim (1971), side 4, 17-20.
  11. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 20-22.
  12. ^ Granly (2006), side 19-21.
  13. ^ «Holmenkollmedaljen» (PDF). Besøkt 1. april 2011. [død lenke]
  14. ^ Flyen (2005), side 560-563.
  15. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 10.
  16. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 11.
  17. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 15 og 18.
  18. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 15-16.
  19. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 17.
  20. ^ Nordheim (1971), side 4.
  21. ^ Nordheim (1971), side 5.
  22. ^ Nordheim (1971), side 5.
  23. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 18.
  24. ^ Nordheim (1971), side 5.
  25. ^ Granly (2006), side 22.
  26. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 26.
  27. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 26.
  28. ^ Nordheim (1971), side 5.
  29. ^ Flyen (2005), side 557.
  30. ^ Nordheim (1971), side 9-10.
  31. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 26.
  32. ^ Granly (2006), side 86.
  33. ^ Nordheim (1971), side 12.
  34. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 30-31.
  35. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 30-31.
  36. ^ Klaseie, Gustavsen og Harberg (1981), side 34.
  37. ^ Granly (2006), side 126 og 143-144.
  38. ^ Granly (2006), side 146.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Flyen, Simen (2005). Eidsvoll bygds historie 1940-1964. Eidsvoll. 
  • Granly, John (2006). De som satte sporene. Eidsvold Værks Skiklub gjennom 125 år. 23. januar 1881-23. januar 1886. Eidsvoll. ISBN 9788230308165. 
  • Klaseie, Jørgen, Arne Gustavsen og Kjell Harberg (1981). Eidsvold værks skiklub 100 år. Jubileumsskrift. 1881-1981. Eidsvoll. 
  • Nordheim, Otto (1971). Eidsvold værks skiklub. 1881-23. januar-1971. En 90-årsberetning. Eidsvoll. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eidsvold_Værks_Skiklub&oldid=20441073»