Hopp til innhold

Egunkaria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Egunkaria
Protest mot stengingen av Egunkaria i San Sebastian 2009.
LandSpania
TypeDagsavis
Grunnlagt1990
Nedlagt2003
Redaktør(er)Martxelo Otamendi
SpråkBaskisk
Politisk posisjonBaskisk nasjonalisme
Opplag15.000
Nettstedwww.berria.eus

Egunkaria (baskisk for Dagsavisen) var i tretten år den eneste avisen skrevet fullstendig på baskisk, inntil den ble stengt av spanske myndigheter i 2003 på grunn av anklager om ulovlig samrøre med den væpnede baskiske separatistgruppen ETA[1]. Anklagene viste seg senere å være uriktige og stengingen av avisen uberettiget[2].

Egunkaria ble grunnlagt i 1990 som den eneste baskiskspråklige dagsavisen i Baskerland (det hadde tidligere eksistert tospråklige dagsaviser og en baskisk ukeavis). Ved starten i 1990 var målet å nå et opplag på 8.000-15.000 eksemplarer og 40.000 potensielle lesere, et mål avisen senere nådde. Egunkaria ble raskt en respektert publikasjon og et viktig møtepunkt for baskiskspråklige. Avisen var kjent for sitt nasjonalistiske tilsnitt. Den ble solgt både i spansk (Hegoalde) og fransk (Iparralde) Baskerland og ble subsidiert av den baskiske regjeringen.

Stenging av Egunkaria

[rediger | rediger kilde]

20. februar 2003 raidet Guardia Civil avisens kontorer, beslagla dokumenter og datamaskiner, og frosset avisens konti. Aksjonen ble utført på ordre av dommeren Juan del Olmo i Audiencia Nacional. I tillegg ble ti individer som var eller hadde vært ansatt i avisen arrestert.[3]

I desember 2004 ble Iñaki Uria, Joan Mari Torrealdai, Txema Auzmendi, Xabier Alegria, Pello Zubira, Xabier Oleaga, og Martxelo Otamendi arrestert anklaget for å ha dannet en ‘ulovlig forening’, og for ‘medlemskap i eller samarbeid med ETA’. Samtlige ble senere frikjent for alle anklager og løslatt. Avisen måtte likevel legges ned da dens eiendom ble tvangssolgt av rettsoppnevnte administratorer. Avisen ble altså tvunget til å legge ned lenge før sakens rettslige utfall var klart. En liknende sak rammet den venstreorienterte avisen Egin, hvis etterfølger Gara stadig eksisterer.

Stengingen av Egunkaria førte til brede protester rettet mot spanske myndigheter over hele Baskerland og internasjonalt. Forfatter Salman Rushdie fordømte stengingen og karakteriserte den som ‘forferdelig’.[4] Den engelske avisen The Independent donerte en mindre symbolsk sum til åpningen av den nye baskiskspråklige avisen Berria.

Anklager om tortur

[rediger | rediger kilde]

Fem av de ti arresterte i februar 2003 hevdet seg utsatt for tortur mens de ble holdt incommunicado av Guardia Civil. Blant annet hevdet de seg utsatt for kvelning med plastpose over hodet og slag mot genitaliene. Torturanklagene skapte politisk skandale, men ble ikke tatt alvorlig av påtalemyndighetene.[5][6]

I 2012 fikk Egunkarias redaktør Martxelo Otamendi medhold i Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg i at Spania ikke hadde gjennomført en tilstrekkelig etterforskning av anklagene om tortur av Egunkarias ansatte.[7]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

I 2010 kom den endelige dommen i saken i Audiencia Nacional. Den slo fast at det ikke hadde vært noe grunnlag for å stenge avisen.[3] Dommen fastslo at “den smale og feilaktige oppfatningen om at alt som har å gjøre med baskisk språk og kultur blir promotert og/eller kontrollert av ETA, leder til en feilaktig vurdering av tall og fakta og til siktelsens inkonsistens”. Dommen sier også at stengingen var et “inngrep i pressefriheten”. Til slutt slår dommen fast at påstandene om bånd til ETA var fullstendig uten belegg.[8] Til dags dato har ingen blitt holdt ansvarlige for den uberettigede aksjonen mot avisen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]