Edward Barker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edward Barker
Født31. mai 1950
Birmingham
Død18. april 1997 (46 år)
Beskjeftigelse Tegneserieskaper
Nasjonalitet Storbritannia

John Edward Barker (31. mai 195018. april 1997) var en engelsk tegneserietegner, best kjent for sine tegninger i International Times og The Observer på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, inkludert tegneserien «The Largactilites» (senere omdøpt til «The Galactilites»). Han er blitt beskrevet som «den vittigste og mest idiosynkratisk serietegneren som oppsto fra den britiske undergrunnspresse.»”[1] Tegneseriene sine undertegnet han ganske enkelt med «Edward».

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Barker ble født Birmingham, studerte ved Moseley School of Art før han ble med på et avantgardistisk kunstprosjekt, Birmingham Arts Lab. I 1969 ble han rekruttert av Graham Keen for å bli en del av redaksjonen av undergrunnsavisen International Times (IT). Her introduserte han en fast tegneserie, The Largactilites – «en samling av kjegleformede vesener som gjorde svært lite og sa enda mindre».[2] I 1970 ble han tilbudt muligheten å tegne serier for avisen The Observer, men fikk øyeblikkelig kritikk for dens tittel, «The Largactilites» – «Largactil» (også kjent som klorpromazin eller thorazine), et legemiddel som demper psykotiske symptom ved for eksempel schizofreni). Seriens navn ble derfor endret til «The Galactilites» (som refererer til et mineral, galaktitt). Etter et par uker ble Barker fristilt fra sin kontrakt med avisen etter å ha tegnet en tegneseriestripe på fire ruter som besto utelukkende av horisontale streker. Det ble også den første tegneserien som ble trykket i «Pseuds Corner» hos vittighetsmagasinet Private Eye.[2]

Han fortsatte å arbeide for ulike undergrunns- og musikkaviser, blant annet IT og New Musical Express, men formga også en rekke musikkalbum og utga tegneseriehefter. Blant heftene var også Edward's Heave Comics, som utkom under den konservative regjeringen til Edward Heath, og Nasty Tales, utgitt sammen med Mick Farren, i 1971. Sistnevnte ble straffeforfulgt for uanstendighet, men ble til sist frikjent i 1973, den første av slike søksmål i britisk rettshistorie.[3] Barker og Farren organiserte også Phun Citys frie festival i 1970 og utga sammen Watch Out Kids (1972), «en håndbok for ungt opprør som sporer opprinnelsen til ungdomskulturen fra Elvis og James Dean til MC5, hvite pantere og Angry Brigade[4]

Barker bodde senere i Cornwall og Kent inntil han døde av hjertesvikt i en alder av 46 år.[2] Farren skrev om ham at «Edward kan ha drukket selv til døde i 1997, men han var også en av de vennligste og mest uskyldige vesener som noen gang har gått på denne jorden, noe som muligens grunnen til at den samme jorden viste seg å være for mye for ham.»[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]