Eduard Michelis
| Eduard Michelis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1813[1][2][3] St. Mauritz | ||
| Død | 8. juni 1855[1][2][3] (42 år) Luxembourg by | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Eduard Michelis, pseudonym Odilo (født 6. februar 1813 i St. Mauritz nær Münster i département Lippe i Det første franske keiserdømme, død 8. juni 1855 i Luxembourg i Storhertugdømmet Luxembourg) var en tysk katolsk prest og teolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Eduard Michelis ble født i St. Mauritz øst for Münster som sønn av en gravør og tegnelærer, han er bror til Friedrich Michelis. Fra oktober 1826 gikk han på gymnasiet Paulinum, og studerte filosofi og teologi ved Münsters akademi fra 1832 til 1835.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha trått inn på bispedømmets presteseminar i 1835, ble han ordinert til prest den 27. mai 1836 i en alder av 23 år. Samme år ble han og privatsekretær for Clemens August von Droste-Vischering, erkebiskopen av Köln.
Den 20. november 1837 ble han arrestert sammen med sin biskop under Kölnuroen, et dramatisk punkt i konflikten mellom den katolske kirke og den prøyssiske stat i de vestlige provinsene under den såkalte Vormärz. Han ble først holdt engslet i Festung Minden og senere i Zitadelle Magdeburg øya Werder til april 1840. Han ble deretter «forvist» til Erfurt, hvor han lenge bodde hos katedralpresten.
Etter løslatelsen i 1841 vendte han tilbake til St. Mauritz. Året etter grunnla han Schwestern der Göttlichen Vorsehung, som ble ansvarlig for et barnehjem. Han grunnla Münstersche Sonntagsblatt sammen med Wilhelm Junkmann.
Fra 1844 til sin død virket han som professor i dogmatikk ved presteseminaret i Luxembourg . Han var medgrunnlegger av avisen Luxemburger Wort.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Das trag. Ende d. Londoner Carthause, gen. z. engl. Gruße, Ein Btr. z. Ref.gesch. Englands, 1837 (Ps. Odilo);
- Ritterus et Balzerus vapulantes, das ist: Beurtheilung d. dogmat. Gutachtens d. Herren Professoren Ritter u. Balzer üb. d. ersten sechzehn Sätze, welche in d. Erzdiözese Cöln d. Clerus z. Unterschrift vorgelegt werden, 1837 (Ps. Odilo);
- Beleuchtung d. Broschüre: „Die Wahrheit in d. Hermes’schen Sache usw.“ (Darmstadt b. C. W. Leske, 1837), v. e. Priester d. Erzdiöcese Cöln, 1837, ⁴1838 (anonym);
- Das heilige Messopfer und das Fronleichnamsfest in ihrer welthistorischen Bedeutung (Erfurt 1841)
- Völker der Südsee u. die Geschichte der protestantischen und katholischen Missionen unter denselben (Münster 1847)
- Lieder aus Westfalen, av hans bror Friedrich i 1857
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Franz Heinrich Reusch: «Michelis, Eduard». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 693 f.
- (de) Franz Xaver Bischof: «Michelis, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, ISBN 3-428-00198-2, s. 447–449 (digitalisering).