Eduard Khil

Eduard Khil Эдуард Анатольевич Хиль
Eduard Khil mottar Fortjenesteordenen for fedrelandet av 4. klasse i 2009
Født		4. sep. 1934 Smolensk
Død		4. juni 2012 (77 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Sanger
Utdannet ved		Rimsky-Korsakov musikk-konservatorium Konservatoriet i St. Petersburg (–1960)
Nasjonalitet		Sovjetunionen Russland
Gravlagt		Smolensk kirkegård
Utmerkelser		8 oppføringer 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2009) Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk (1968) Arbeidets røde fanes orden (1971) Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk (1974) Lenin Komsomol-prisen (1976) Ordenen folkenes vennskap (1981) Musikkprisen Steppeulv (2010) Den gylne grammofon (Russland) (2011)
Musikalsk karriere
Aktive år		1955–2012
Nettsted		http://edhill.narod.ru/
IMDb		IMDb
Eduard Khil på Commons

Eduard Anatoljevitsj Khil (russisk Эдуард Анатольевич Хиль; født 4. september 1934 i Smolensk, død 3. juni 2012 norsk tid), noen steder omtalt som Edward Hill eller «trololo-man», var en russisk sanger (baryton) og populærartist. Han mottok den sovjetrussiske Folkets kunstnerutmerkelse.

Biografi

Tidlig liv

Eduard Khil ble født 4. september 1934 i Smolensk som sønn av mekanikeren Anatolij Khil og regnskapsføreren Helena. Foreldrene skilte imidlertid lag, og Eduard ble oppdratt av moren. Da barnehagen hans ble bombet under den store fedrelandskrigen (andre verdenskrig), ble han skilt fra moren og evakuert til Bekovo i Penza oblast, der han endte opp i et barnehjem som blant annet manglet mat. Til tross for dette opptrådte Khil regelmessig for sårede soldater på det nærliggende sykehuset. Han ble gjenforent med moren i 1943 da Smolensk ble frigjort fra det nazistiske Tyskland. I 1949 flyttet han til Leningrad der han tok høyskoleeksamen. I 1955 ble Kihl tatt opp ved Leningrad-konservatoriet, der han studerte under Evgeni Olkhovkskij og Zoja Lodij og tok avgangseksamen i 1960. I løpet av studiene opptrådte han i flere større operaroller, blant annet som Figaro i Figaros bryllup.

Karriere og suksess

Etter at han fullførte utdannelsen, forelsket han seg i popmusikk etter deltakelse på en Klavdija Sjulzjenko-konsert, og da begynte han å utøve populærmusikk. Dette førte til at han vant flere priser de neste to tiårene. Han vant «All russisk Konkurranse om Utøvere» i 1962 og ble invitert til å opptre på «Festival av sovjetiske Sanger» i 1965. Han oppnådde andreplass i Sopot International Song Festival i 1965. I 1967 vant komponist Andrej Petrov Sovjet statsprisen for en samling sanger fremført hovedsakelig av Khil, og i 1968 vant Khil meritterende Artist av RSFSR. Han ble tildelt The Order of Red Banner Labour i 1971. Russlands mest prestisjefylte artistpris, Folkets Artist av Russland, ble tildelt Khil i 1974. Han var så vellykket at publikum kalte ham «Leningrads symbol».

Fra 1977 til 1979 underviste Khil solosang på Det statlige teaterakademiet i St. Petersburg.

Khil har turnert i over 80 land og bodde på Tolstoj House (Толстовский дом) i St. Petersburg til hans død i 2012.

Etter at sangkarrièren falmet i begynnelsen av 1990, fikk Khil mer privatliv og arbeidet i en kafé i Paris, hvor han sang cabaret. Siden 1997 har Khil og hans sønn vært involvert i et samarbeidsprosjekt med rockebandet Prepinaki.

På sin 75-årsdag ble Khil tildelt Fortjenesteordenen for fedrelandet av 4. klasse i 2009 av Russland og i 2010 opptrådte han i St. Petersburg's Victory Day Parade.

Etter at han la opp sangkarrièren, ble det stille rundt Khil og hans senere år ble noe dystrere. I 2010 viste Khil seg i rampelyset da han ble gjenstand for en «viral video», en internett-meme kalt Trololo på YouTube, takket være populariteten og spredningen av en enkelt nettside «trololololololololololo.com» med en video fra 1976 med en vokalisert versjon av sangen, «Я очень рад, ведь я, наконец, домой возвращаюсь» («Jeg er så glad fordi jeg endelig drar hjem»).

Sanger og stil

Kihl introduserte populære sanger som «Tømmerhuggere» (Лесорубы på russisk) og «Månesteinen» (Лунный камень) med Arkadij Ostrovskij, «En sang om en venn» (Песня о друге), «Blå byer» (Голубые города), «Og folk drar til sjøen» (А люди уходят в море) av Andrej Petrov. Andre sanger fremført av Khil er «Hva begynner hjemlandet med?» (С чего начинается Родина?), «Hvordan dampskip eskorteres» (Как провожают пароходы), «Vinter» (Зима), «Bjørkesevje» (Берёзовый сок), «Olderrakle» (Серёжка ольховая), «Vi trenger bare seier» (Нам нужна одна победа) og mange andre.

Khils stil er unik og lett gjenkjennelig i Russland, preget av sjarm, alltid en lystig og klangfull stemme og flukten til lyriske baryton, med det kraftige ansvaret for optimisme og humor. På scenen holdt Khil seg svært selvsikker, smart, tilhørende sang, lette dansetrinn og spektakulære bevegelser. Ved aldri å endre sin akademiske sangstil, fikk Khil misunnelsesverdig lang sangkarriere.

Familie

Eduard Khil var gift med Zoja, og paret har en sønn, Dmitrij (født 2. juni 1963). Eduard Khil fikk også et barnebarn som også heter Eduard. Khil møtte Zoja i juli 1958 ved Leningrad-konservatoriet, der han sang, mens hun danset. Etterpå dro de på turné sammen. De giftet seg 1. desember samme høst.

Familienavnet Khil er ikke avledet fra det engelske Hill. Sangeren har uttalt i et intervju at han trolig har spansk stamfar med etternavnet Gil, som i uttalen kan likne på Hill. Den første lyden i Khil (russisk Хил) fins ikke på norsk. Den uttales som tysk ch, bare palatalisert, og kan minne om en mellomting av norsk h eller kj. Bokstaven и uttales som norsk i, og л som norsk l (som i ordet sal, ikke tjukk og ikke «Østfold-l»).

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Eduard Khil – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Eduard Khil på Internet Movie Database
• (en) Eduard Khil hos The Movie Database
• (en) Eduard Khil på Discogs
• (en) Eduard Khil på MusicBrainz
• (en) Eduard Khil på Songkick
• (ru) Eduard Khil på YouTube