Edgar von Wahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edgar von Wahl
Edgar von Wahl (cropped).jpg
Født11. aug. 1867[1]Rediger på Wikidata
OlviopolRediger på Wikidata
Død9. mars 1948[1]Rediger på Wikidata (80 år)
TallinnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, esperantist, idist, lærerRediger på Wikidata
Far Oskar von WahlRediger på Wikidata
Mor Lydia Amalie Marie von HusenRediger på Wikidata
Nasjonalitet Estland (1918–), Det russiske keiserdømmet (–1918)Rediger på Wikidata

Edgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født 11. augustjul./ 23. august 1867greg. i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).

Edgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.

Seinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.

Von Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.[trenger referanse]

Von Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur.[trenger referanse] Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.

1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Baltisches biografisches Lexikon digital, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]