Hopp til innhold

Edgar von Wahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edgar von Wahl
Født11. aug. 1867[1]Rediger på Wikidata
Olviopol (Guvernementet Kherson, Det russiske keiserdømmet)
Død9. mars 1948[1]Rediger på Wikidata (80 år)
Tallinn
BeskjeftigelseLingvist, esperantist, idist, lærer, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i St. Petersburg
Det russiske kunstakademiet
FarOskar von Wahl
MorLydia Amalie Marie von Husen
NasjonalitetEstland (1918–)
Det russiske keiserdømmet (–1918)

Edgar von Wahl, kalte seg også Edgar de Wahl, (født 11. augustjul./ 23. august 1867greg. i Olwiopol (nå Pervomajsk i Ukraina) i Russland, død 9. mars 1948 i Estland i Sovjetunionen) var en tysk-russisk sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).

Edgar von Wahl var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist ble han en av de første esperantistene. Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som ble gjennomført i esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han esperanto i 1894.

Seinere samarbeidet Edgar von Wahl med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene. I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning. I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til interlingue.

Von Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen. Han kritiserte den oppfatningen som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpasset folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.[trenger referanse]

Von Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare vestens kultur.[trenger referanse] Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.

1920- og 1930-tallet ble slike oppfatninger knyttet sammen med antikommunismen etter oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at blant andre nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen occidenal-tilhengere sitt språk som et bolverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Baltisches biografisches Lexikon digital, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]