Eddington-luminositet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksplosjonen av η Carinae forårsaket muligvis av at Eddingtongrensen ble overskredet

Eddington-luminositet (også Eddingtongrensen) er den høyeste luminositet som kan passere gjennom et lag av gass i hydrostatisk likevekt. Det utoverrettede strålingstrykket på en stjernes ytterste gasslag balanserer da på gravitasjonens innoverrettede akselerasjon. Ut fra masse-luminositets-sammenhengen kan likevekten benyttes for å sette grensen for en stjernes maksimale masse. Om en stjernes luminositet overskrider Eddingtongrensen for et lag på stjerneoverflaten kastes gasslaget ut fra stjernen. Fenomenet er oppkalt etter Arthur Eddingtons innsats på 1920-tallet.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Gammaglimter, novaer og supernovaer er eksempel på systemer som overskrider sin Eddington-luminositet med en stor faktor over svært korte tidsrom. Ved slike tilfeller blir resultatet en radikal endring i fysikalsk struktur i form av at en del av stjernenes masse støtes ut. Visse røntgenbinærer og aktive galaksekjerner har evnen til å opprettholde luminositeter helt oppunder Eddingtongrensen over betydelig tid.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Juhan Frank, Andrew King, Derek Raine (2002). Accretion Power in Astrophysics. uten stedsangivelse (engelsk). ISBN 0-521-62957-8.