Ebel es-Saqi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ebel es-Saqi er en landsby i distriktet Marjayoun i Sør-Libanon. Navnet betyr «stedet hvor dyrene kommer for å drikke». Befolkninga er på ca. 2000 personer (1990), og de er hovedsakelig kristne og drusere. Byen ligger 720 moh. på en åsrygg vest for elva Hasbani. Landsbyen har tre kirker, en greskortodoks, en katolsk og en protestantisk. Ebel es-Saqi var hovedkvarter for den norske infanteribataljonen Norbatt fra 1978 til 1998, og fikk i denne perioden et voldsomt økonomisk oppsving med mange forretninger, restauranter, frisørsalonger og vaskerier. Etter at Norbatt trakk seg ut, har bunnen falt ut av forretningslivet. Inderne som tok over etter nordmennene, har begrenset kjøpekraft, så nesten alle butikkene er lagt ned. I nordre del av byen ligger Norbatts plass til ære for de norske styrkene.

I 1991 ble de fleste forlegningene flyttet ut av Ebel es-Saqi til en ås nord for byen, Jabal Qalaat Jabbour, som i norsk oversettelse har fått navnet Falkehøyden.

Ordfører (valgt i mai 2004) var Ryad Abu Samra (død 28. november 2006).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]