Dykkecomputer
En dykkecomputer eller dekompresjonsmeter er en elektronisk enhet som brukes av apparatdykkere for å vise informasjon som er nødvendig for sikker dykking slik at trykkfallsyke unngås. Dykkecomputeren, som erstatter bruken av dykketabeller (men har de samme begrensingene), utfører en kontinuerlig beregning av partialtrykket av gasser i kroppen basert på den aktuelle dykkeprofilen. Den måler automatisk dybde og tid, og dykkeren trenger derfor ikke ha en separat dybdemåler eller klokke (bortsett fra som backup). Den er også i stand til automatisk å varsle om for hurtig oppstigning og manglende dekomprimering.
Mange dykkecomputere har i tillegg en rekke andre funksjoner som å måle temperaturen i vannet og hvor mye pustegass det er igjen på dykkeflasken (luftintegrert dykkecomputer).
Informasjon fra en dykkecomputer[rediger | rediger kilde]
Forskjellige dykkecomputere viser forskjellig informasjon til dykkeren. De fleste computere viser følgende informasjon på en flytende krystall skjermm (LCD):
- nåværende dybde
- maksimal dybde under dykket
- gjenværende dykketid uten dekompresjonsstopp (No stop time)
- dykketid, som oftest målt fra slutten av siste overflateintervall
- vanntemperatur
Mange dykkecomputere har også følgende tilleggsinformasjon:
- nødvendig dekompresjonsstopp i dybde og tid
- oppstigningshastighet
- dykkeprofil ( som oftest ikke vist under dykket,men når det er overført til en PC)
- gjennomsnittsdybde
- klokkefunksjon
Noen dykkecomputere er laget for også å vise informasjon fra en sensor på dykkeflasken som gir:
- flasketrykk.
- estimert gjenværende tid på nåværende dybde basert på gjenværende gassmengde og konsum.
Noen dykkecomputere er laget for også å vise informasjon fra en pulsmåler på dykkeren som gir:
- estimert gjenværende tid på nåværende dybde basert på dykkerens puls.
Noe av informasjon er kun tilgjengelig på overflaten for å unngå at dykkeren skal blir forstyrret av for mange opplysninger.
- Tid til en kan fly. Viser tiden en må vente før en kan fly sikkert med fly og unngå trykkfallsyke
- En logg med nøkkelinformasjon om tidligere dykk
- Maksimaldykketider for å unngå dekompresjonsstopp på kommende dykk
Informasjon med lydsignaler[rediger | rediger kilde]
Mange dykkecomputere har lydvarsling som for å advare dykkeren ved følgende tilfeller:
- For hurtig oppstigning
- Unnlatte dekompresjonsstopp
- Overskridelse av maksimal operasjonsdybde (grense for maksimal oksygen dybde)
Bruk[rediger | rediger kilde]
Dykkecomputere får strøm fra et batteri og lagt inne i en vanntett beholder. Computeren holder orden på dykkeprofilen ved å måle tid og dybde. Alle computere måler det omgivende trykk for å estimere partialtrykket (eller rettere sagt gasstensjonen) i kroppens vev. Mer avanserte computere tar også hensyn til vanntemperatur, tidligere oppstigningshastighet o.l. i sine beregninger.
Computeren bruker så profilen og en dekompresjonsalogritme for å estimere partialtrykket av inertgasser som har blitt løst i dykkerens vev. Basert på disse beregningene estimerer computeren når direkte oppstigning ikke lenger er mulig og hvilke dekompresjonsstopp som er nødvendige. Eksempler på dekompresjonsalgoritmer er Buhlmanns algoritme, Multi-Tissue Model, Varying Permeability Model og Reduced Gradient Bubble Model
Dykkecomputere til spesielt bruk[rediger | rediger kilde]
Noen dykkecomputere har funksjoner som gjør det mulig å beregne dekompresjon for andre pustegasser enn luft, for eksempel nitrox, ren oksygen, Trimix eller Heliox. De enkleste av disse beregner kun en eller to gasser, mens andre kan beregne mange forskjellige blandinger.
De fleste dykkecomputere beregner dekompresjon for åpne apparatdykkersystemer hvor andelen av pustegassen er konstant: Dette er konstant fraksjons computere. Andre modeller er konstruert for bruk sammen med rebreatherer som holder et konstant partialtrykk av gassene ved å variere balndingen av gassene: dette er konstant partialtrykk dykkecomputere.
Advarsler[rediger | rediger kilde]
Den enkle bruken av dykkecomputere har på den andre side også noen faremomenter. De gir dykkere mulighet til å gjennomføre vanskelige dykk med lite planlegging. Dette kan føre til at dykkere går ut over sin kompetanse og erfaring fordi de stoler på computeren i stedet for skikkelig planlegging, disiplin og overvåkning.
Mange dykkecomputere har menyer, forskjellige valgbare opsjoner og varierende måter å vise informasjon på. Dykkere må derfor gjøre seg kjent med virkemåten på grunne og ukompliserte dykk før en prøver seg på mer krevende dykk.
Av sikkerhetsmessige grunner er det anbefalt at en lager seg en dykkeplan før dykket og at en følger denne under hele dykket, bortsett fra dersom det må avbrytes. Denne planen bør være innen for grensene til dykketabellene. Dette øker sikkerhetsmarginene og gir også en backup plan dersom computeren skulle slutte å fungere under vann.
Ulike merker og modeller av dykkecomputere bruker forskjellige dekompresjonsalgoritmer og sikkerhetsfaktorer. Noen produserer konservative dekompresjonsplaner, mens andre produserer aggressive dekompresjonsplaner. Hovedproblemet ved å etablere dykkecomputeralgoritmer er at gassabsorpsjonen og -avgivelsen under trykk i menneskekroppen fremdeles ikke er fullt ut forstått. Videre avhenger risikoen for trykkfallsyke også av den enkelte dykkerens fysiologi, kondisjon og helsetilstand.
Dykkere som ønsker å redusere risikoen for trykkfallsyke, kan ta flere forholdsregler, bl.a:
- bruke dykkecomputere med en konservativ dekompresjonsmodell
- bruke sikkerhetsfaktorer med dykkecomputere (f.eks. bruk av dykkemodus for stor høyde når man dykker ved havnivå)
- tilføye ekstra sikkerhetsstopp under dypdykk
- foreta en langsom oppstigning
- tilføye ekstra sikkerhetsstopp på små dybder
- ha et langt overflateintervall mellom dykk
Mange dykkecomputere går i "sperremodus" i 24 timer hvis dykeren bryter computerens sikkerhetsregler, for å fraråde dykkeren å utføre usikre dykk. I sperret modus viser computerne varsler om at dykkecomputeren ikke kan brukes.