Hopp til innhold

Dronefluer (Eristalinus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dronefluer
Eristalinus aeneus
Nomenklatur
Eristalinus
Rondani, 1845
Populærnavn
dronefluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: ca. 100, to i Norge
Habitat: larver i fersk- eller brakkvann
Utbredelse: den palearktiske sone, Afrika
Inndelt i

Dronefluer (slekten Eristalinus) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter ca. 100 kjente arter, to av dem forekommer i Norge. De er middelsstore til ganske store blomsterfluer, svarte og hårete, lette å kjenne på at fasettøynene er flekkete eller stripete. Navnet "dronefluer" brukes også om den større slekten Eristalis.

Eristalinus taeniops har båndete fasettøyne

Middelsstore til ganske store (7–12 mm), svært robuste blomsterfluer som kan kjennes på at fasettøynene er tydelig flekkete (hos de norske artene) eller stripete. De er kullsvarte bortsett fra at thorax kan ha smale, lyse lengdestriper og beina kan ha litt oransje på seg. Fasettøynene dekker nesten hele hodet hos hannen, er en del mindre hos hunnen, de er mer eller mindre hårete og har påfallende mørke flekker eller bånd. Antennene er små og mørke. Kroppen er kraftig, tett kledt med korte hår. Beina er forholdsvis kraftige, men baklårene ikke påfallende fortykkede. Bakleggene er krumme. Vingene er glassklare med et lite, brunt vingemerke. Åren R4+5 gjør en skarp, litt vinkelaktig bue bakover nær vingespissen.

Larvene, som har et langt ånderør på bakkroppsspissen, utvikler seg i fuktige miljøer som nøringsrike ferskvann, brakkvann, sumper og også i bløt gjødsel. Tangdroneflue (Eristalinus aeneus) finnes særlig der oppskyllet tang råtner i små dammer. De voksne fluene, som flyr i mai-september, besøker mange slags blomster, men flytter seg sjelden langt fra der de klekket.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten forekommer i den palearktiske sone og Afrika, med flest arter på det sistnevnte kontinentet.

Systematisk inndeling / nordiske arter

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder og litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata