Dragon
En dragon var fra 1500-tallet en soldat som beveget seg til slagmarken til hest, men steg av for å slåss[1] som en infanterist. En dragons hest var ikke kamptrent, så han måtte slåss til fots, i motsetning til en kavalerist, der hesten var kamptrent og kunne delta i slaget.[2]
Fra midten av 1700-tallet ble betegnelsen brukt om soldater som kjempet til hest med «blanke våpen» (dvs. sabler) og til fots med skytevåpen.[1] Den teknologiske utviklingen har ført til at dragoner i dag benytter seg av panservogner i form av stridsvogn eller stormpanservogn.
Dragoner i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge skulle en eller flere gårder, kalt «dragonkvarter» eller «utrederkvarter», stille en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste.
Fra 1768 hadde Norge fire regimenter bygd opp med dragoner: Første, Andre og Tredje Søndenfjelske dragonregiment, samt Nordenfjeldske Dragonregiment.
I Norge i dag er en dragon en menig i kavaleriet. Dragoner/kavalerister bærer sort beret med grønn og gul bakplate, grønn og gul våpensnor rundt høyre arm, kalt kavalerisnor. Det er tre avdelinger som utdanner dragoner i dag: Panserbataljonen, Etterretningsbataljonen og Kampeskadronen.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b (no) «Dragon» i Store norske leksikon
- ^ Torgrim Sørnes: Dødsskyggens daler; de henrettede i Norge 1759-64 (s. 14), forlaget Commentum 2020, ISBN 978824161518
