Tjemsland-gruppen

Noen av medlemmene i Tjemsland-gruppa: Georg Osnes (foran til høyre) fotografert i 1940 sammen med noen kamerater fra Stavanger.

Tjemslandsgruppen var en kommunistisk motstandsorganisasjon i Stavanger som var aktiv under den tyske okkupasjonen. Gruppa ble hardt rammet av Gestapos opprulling høsten 1943. I en omfattende aksjon arresterte Gestapo 130 personer tilknyttet gruppen. Av disse ble 10 henrettet, hvorav ni ble skutt den 9. og 10. mai 1944 i Trandumskogen, mens de gjenværende 120 ble deportert enten til Grini eller til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Etablering og virke

Ved årsskiftet 1942/1943 tok Tjemslandsgruppen form etter at Helge Hansen og Einar Andreassen hadde krysset grensen og flyktet til Sverige. Opprinnelsen til gruppen kan spores til Elias Gabrielsen og Karsten Berekvam, som initierte et avisarbeid i NKU-laget. Gruppen fikk sitt navn fra lederen Ferdinand Tjemsland (1918–1944) Alle gruppens medlemmer tilhørte kretsen av kommunister i Stavanger.

I tillegg til å sørge for reorganisering av NKP i Stavanger, stod Tjemslandsgruppen bak den lokale motstandsavisen Friheten (ikke å forveksle med den landsdekkende motstandsavisen Friheten) som medlemmene skrev, trykket opp og distribuerte. Mye av stoffet i avisen innhentet Tjemslandsgruppen fra å lytte på radio – noe som var blitt forbudt på dette stadiet av krigen.

I tillegg drev gruppen etterretning mot lokale tyske mål, og klarte blant annet å få tak i plantegninger over Sola flyplass – og å få sendt disse tegningene over til de norske myndighetene i London. Videre arrangerte gruppen lokale gå sakte-aksjoner for å trenere tyskernes virksomhet, og den stjal drivstoff, våpen og dynamitt for å ha et lager som kunne brukes i det videre sabotasje- og motstandsarbeidet. Tjemslandsgruppen sørget også får å bygge opp et nettverk for å få nordmenn som var i fare, i sikkerhet – i denne delen av arbeidet inngikk dekkleiligheter og fluktruter, samt produksjon av falske grenseboerbevis.

Gruppens arbeid

• Reorganisering av partiet, herunder studiesirkler om politisk ideologi.
• Skriving, trykking og distribusjon av Friheten (lokal illegal avis).
• Etterettning mot tyske anlegg, registrering av tyske offiserer (distinksjoner o.l.)
• "gå sakte-aksjoner"
• Tyveri av dynamitt og etablering av sprengstofflager.
• Anskaffelse og oppbevaring av våpen (våpenlager)
• Folk i dekning, opprettelse av kurer- og fluktruter til Østlandet/Sverige.
• Tyveri av drivstoff fra tyske lager (til bruk ved Sabotasje/båttransport til dekningssteder m.v.)
• Produksjon av falske grenseboerbevis
• pengeinnsamling

Gestapos opprulling

I 1943 gjennomførte Gestapo flere arrestasjoner og razziaer i Stavanger. Etter å ha konfiskert medlemslister fra SKP hos Karsten Berekvam ble Tjemslandgruppen avslørt. Dette resulterte i arrestasjonen av flere medlemmer, inkludert Ferdinand Tjemsland, etter en dramatisk jakt gjennom Stavanger. De pågrepne ble underkastet tortur av Gestapo, og den 9. og 10. mai 1944 ble ni av dem skutt i Trandumskogen.

Følgende medlemmer av Tjemslandgruppen ble skutt av okkupasjonsmakten i Trandumskogen den 9. og 10. mai 1944:

• Georg Osnes
• Ferdinand Tjemsland
• Arthur Waldemar Emanuelsen
• Knut Haugneland
• Nils Magnus Nilsen
• Henry Viktor Larsen
• Arnt Andersen
• Ingvard Georg Nordbø
• Martin August Johnsen

Andre medlemmer

• Peder Myge
• Olaf Larsen
• Elias Gabrielsen
• Karl Jensen
• Ragnvald Mauritzen
• Einar With
• Erling Myge
• Halvor Tjemsland
• Dag Skjørestad
• Karsten Berekvam

Minnesmerke over Tjemslands-gruppen

Stavanger-ordfører Sissel Knutsen Hegdal taler under avdukingen av minnesmerket for Tjemsland-gruppa 10. mai. Foto: Kjell Arne Knutsen (Stavanger Aftenblad)

I mai 2024 ble et minnesmerke for Tjemslands-gruppen avduket på Kyviksmarka på Storhaug. Minnesmerket, utformet av kunstneren A K Dolven, består av marmor fra Fauske og bronseobjekter, og er plassert nær huset der gruppens medlemmer holdt sine første møter. Seremonien ble ledet av ordfører Sissel Knutsen Hegdal, som beklaget at anerkjennelsen av gruppens innsats under andre verdenskrig har tatt så lang tid. Minnesmerket hedrer gruppens offer og bringer deres historie frem i lyset som en del av Norges felles nasjonale historie.