Diskusjon:Sosialt entreprenørskap

Den engelske versjonen av artikkelen inneholder en god del upartiske opplysninger og referanser man kan bygge videre på. Den norske bar preg av å være en markedsføringstekst for enkeltpersoner/-aktiviteter, slik at jeg reduserte den til et minimum. Asav (diskusjon) 26. mai 2017 kl. 17:53 (CEST)

Takk. Hadde ikke du gjort det hadde jeg. Instituttet det ble reklamert for ble hurtigslettet på engelsk WP 4. mai 2017, se w:en:User talk:Jan-Urban Sandal. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 01:01 (CEST)

Jeg var ikke klar over at noe lignende var skjedd i den engelsksproglige utgaven. Artikkelen dukket bare opp på «patruljelisten», men selve emnet er nok absolutt verd en omtale, og det er som sagt nok å ta av mht. uhildede kilder for den som seg seg kallet til å utvide saken. Asav (diskusjon) 27. mai 2017 kl. 07:41 (CEST)

Absolutt nok å ta av ikke minst "uhildede" definisjoner som vitenskapen bruker. Jeg har tatt en titt i tidsskriftene hos UB-Oslo og funnet en hel del, voldsomme mengder for å si det slik. Fant en litteraturstudie som presenterte ikke mindre enn 37 forskjellige definisjoner som faglitteraturen har brukt når de skriver om dette. Her er vitenskapen ikke enige om en definisjon når de skriver og første skritt blir vel å få vist frem at dette ikke er et entydig definert "begrep". Det er mulig at det bør gjøres noe på engelsk først. Barberingen din var veldig velkommen. Jeg skal se på litt sikt om jeg får utvidet med hjelp av faglitteraturen. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 11:39 (CEST)

Takk for kontant og nødvendig opprydning. Kjapp googling viser at dette er stort forskningstema med kanskje 50.000 treff i Google Scholar. Så det er klart et relevant tema for en leksikonartikkel. Det ser ikke ut som en særlig konkret "ting", men heller et begrep og dels abstrakt - derav vansker med å finne en enkel definisjon. Kilder til definisjon og utdyping bør helst være gode vitenskapelige tidsskrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 12:09 (CEST)

Artikkelen jeg har funnet står i w:en:Academy of Management Perspectives som er fagfellevurdert. Artikkelen ligger hos JSTOR og er gratis tilgjengelig her. Vitenskapen har minst 37 definisjoner på dette og muligens enda flere. Dette er jo som vist ikke den eneste artikkelen om emnet, det er for å si det mildt populært og her finnes så mye at det er et sorteringsproblem å finne ut hva som er mer vesentlig. Bare å finne hovedretninger vil være en utfordring. Jeg har lastet ned en del og så får vi se hva det går an å få ut av dette. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 12:45 (CEST)

Klipp fra litteraturen

«Abstract Social entrepreneurship, as a practice and a field for scholarly investigation, provides a unique opportunity to challenge, question, and rethink concepts and assumptions from different fields of management and business research. This article puts forward a view of social entrepreneurship as a process that catalyzes social change and addresses important social needs in a way that is not dominated by direct financial benefits for the entrepreneurs. Social entrepreneurship is seen as differing from other forms of entrepreneurship in the relatively higher priority given to promoting social value and development versus capturing economic value. To stimulate future research the authors introduce the concept of embeddedness as a nexus between theoretical perspectives for the study of social entrepreneurship.» (Mair, J., & Marti, I. (2006). Social entrepreneurship research: A source of explanation, prediction, and delight. Journal of world business, 41(1), 36-44.) --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 13:16 (CEST)

«Abstract. Entrepreneurship has been the engine propelling much of the growth of the business sector as well as a driving force behind the rapid expansion of the social sector. This article offers a comparative analysis of commercial and social entrepreneurship using a prevailing analytical model from commercial entrepreneurship. The analysis highlights key similarities and differences between these two forms of entrepreneurship and presents a framework on how to approach the social entrepreneurial process more systematically and effectively. We explore the implications of this analysis of social entrepreneurship for both practitioners and researchers.» (Austin, J., Stevenson, H., & Wei‐Skillern, J. (2006). Social and commercial entrepreneurship: same, different, or both?. Entrepreneurship theory and practice, 30(1), 1-22.)

«Abstract. This paper undertakes an analytical, critical and synthetic examination of “social entrepreneurship” in its common use, considering both the “social” and the “entrepreneurship” elements in the concept. On both points, there is a range of use with significant differences marked by such things as the prominence of social goals and what are thought of as the salient features of entrepreneurship. The paper concludes with the proposal of a suitably flexible explication of the concept: social entrepreneurship is exercised where some person or persons (1) aim either exclusively or in some prominent way to create social value of some kind, and pursue that goal through some combination of (2) recognizing and exploiting opportunities to create this value, (3) employing innovation, (4) tolerating risk and (5) declining to accept limitations in available resources.» (Peredo, A. M., & McLean, M. (2006). Social entrepreneurship: A critical review of the concept. Journal of world business, 41(1), 56-65.) --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 13:23 (CEST)

Jeg tror jeg foretrekker å gå for nyere artikler enn dette, de er mer enn 10 år gamle. Disse tre er diskutert nærmere i artikkelen med listen med 37 definisjoner hvor de er satt i en sammenhenge med andre definisjoner, se Peter A. Dacin, M. Tina Dacin and Margaret Matear. Her bør vi finne nyere og mer samlende artikler og ikke trekke ut enkelteksempler. Nå er Dacin et al fra 2010 og det finnes også nyere diskusjoner her. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 13:50 (CEST)

Dette er bare klipp til orientering, ikke til direkte sitat. Det er artiklene fra 2006 som er mest henvist til, det er en grunn å bruke dem også her. At de er 10 år gamle er ikke noe big deal, men føy gjerne til nyere. Jeg har lagt til en fra 2014. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 14:09 (CEST)

Orker du legge inn inn doi-lenke på denne måten: . doi:10.1007/s10668-012-9337-9.  (tilfeldig valgt artikkel) eller stabil URL: http://www.jstor.org/stable/24615515 da kommer den som vil frem til abstraktet og får full informasjon om artiklene.

-- Hvem sier at disse tre er mest henvist til? --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 15:46 (CEST)

Google Scholar says. Kan også bruke ISI/Web of science for et snevrere/mer presist søk. Uansett: Når Google oppgir 2000 henvisninger for en artikkel, og 250 for en annen er det en klar indikasjon på hva som er sentral kilde i feltet. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 18:14 (CEST)

Slike søk er fine for å finne relevante artikler og lese dem, men det er ikke grunnlag for å avgjøre hva som skal brukes. Jo eldre en artikkel er jo større er sjansen for at den er sitert mange ganger. Videre så er her det interessante hva som står i de artiklene som henviser til den gamle artikkelen, dvs de nyere artiklene. Fordi det finnes minst 37 definisjoner så er det her interessant å lete etter litteraturstudier som samler informasjon om mange artikler/bøker/forfattere. Helst nyere litteraturstudier som fanger opp nyere ting.

-- Boka av John Kane and Haig Patapan er en essaysamling og her mangler henvisning til hvilket essay/kapittel og hvem som skrev det samt sidehenvisning. Boka er dessuten en bok om ledelse og dette er en artikkel om entreprenørskap (de trenger nok også å lede, men entreprenører skaper først og fremst). De andre tre fra 2006 mangler sidehenvisning til hva som er brukt av artiklene. Selve innledningen bør nok endres tilbake til det som stod her slik at det blir klart at det er en artikkel om entreprenørskap.

-- Se også for eksempel Kimberly K. Wiley and Frances S. Berry 2015 som blant annet viser til Chao Guo,Wolfgang Bielefeld fra 2014. De har laget en liste med "bare" 12 definisjoner (boka er ikke paginert, men tabellen kommer noen sider ut i del 1).

-- Når det er sagt så har jeg ingen intensjoner om å skrive i denne på en stund. Her må i alle fall jeg lese mye mer enn jeg har gjort til nå og er veldig i tenkeboksen på hva som kan tenkes å være brukbart her. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 18:51 (CEST)

Tidligere versjoner

Noen av de første versjonene av saken, slik som [1], inneholder også noe relevant norsk kildestoff/lenker, blant annet fra DN, Aftenposten og UiO. Asav (diskusjon) 27. mai 2017 kl. 21:10 (CEST)

Ja det burde være mulig ta inn igjen, med nennsom hånd. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. mai 2017 kl. 21:46 (CEST)

Takk og takk, her er mye å se på. Her var mye døde lenker og et par som leder frem til noen som gjerne vil være (reklame) samt henvisning til en kronikk av Tobakksandresen (re underbruk i Ferd (firma)). Kronikken så jeg på via Retriever og jeg tror ikke den er så interessant, lite teoritung for å si det slik, men det er mulig det Ferd holder på med kan nevnes etterhvert. Det er en forholdsvis stor bedrift og Andresen har fått en del omtale for denne delen av aktiviteten sin.

-- En av lenkene ledet imidlertid frem til et studium (deltid 20 studiepoeng hvorav 5 sp er sosialt entreprenørskap) ved UiO som har en pensumliste. For 2017 ser den slik ut. Hovedlæreboka «Volkmann, C. K. et. al (2012). Social Entrepreneurship and social business An introduction and Discussion with case studies. Springer Gabler. » er absolutt nyttig. Den er gratis nedlastbar via webVPN hos UiO. Jeg siterer fra side 13: «Up to date there still is no consistent or standard definition of the term. This may result from the fact that the respec- tive research topics have emerged from different disciplines (e.g. economics, entrepreneur- ship, sociology, psychology). The definitions range from a very narrow to a very wide un- derstanding (for a detailed overview on social entrepreneurship definitions, see e.g. Dacin, Dacin and Matear, 2010; Zahra et al., 2009). The lack of conceptual accordance leads to a lack of clear rules for the description and explanation of the concept. » Dacin, Dacin og Matear har 37 definisjoner og Zahra m.fl har bare 20. Så har vi Guo og Bielefeld som spesielt trekker frem 12 av eksisterende definisjoner. Dette er en jungel (hvor er Fantomet?).

-- Det det ser ut til å være enighet om her er at det ikke er enighet om noen definisjon. Det at det ikke finnes noen vitenskapelig definisjon er det som må vises frem og det er sannelig min hatt ikke enkelt. Jeg ser jo at mye her diskuterer forskning på entreprenørskap som man etterhver har kommet frem til en typologi på, men vår artikkel reflekterer neppe vitenskapen på dette feltet.

-- Entreprenørskap ser ut til å slutte en sirkel her. Hvis vi ser på w:en:Joseph_Schumpeter#Entrepreneurship så er Scumpeter sentral (lenge før noen tenkte på å skrive om sosialt entreprenørskap) og det knytter an til vår uheldige bruker som ønsket instituttet sitt(?) skrevet inn i artikkelen. Jeg er temmelig sikker på at Schumpeter er av spesiell interesse for Sandal som eier og drifter instituttet. Sandal ser ut til i alle fall å ha vært forsker, men jeg kan bare lage bibliografien hans, jeg har ikke funnet stoff til en biografi.

-- Jeg tror nok jeg foreløpig går for å bruke Dacin, Zahra og Volkmann, men Wiley og Berry (2015) inneholder en liste med ca 38 bøker som brukes som pensum ved de mer velrennomerte amerikanske universitetene. De har undersøkt 16 studier som tilbys av USAs top 30 universiteter/høyskoler og her kan det være bøker som også gir god oversikt slik Volkmann gjøre. --ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 27. mai 2017 kl. 23:56 (CEST)