Sosialt entreprenørskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sosialt entreprenørskap er en form for ledelse som har til hensikt å skape en bedre livssituasjon for folk flest. Det handler om å bidra til endring på de områder hvor samfunnet ikke når frem til de berettigede ønsker og krav om velferd og utvikling fra befolkningen og hvor markedet heller ikke bidrar med gode løsninger.[1] Sosialt entreprenørskap er ulønnet aktivitet basert på innovasjon[2] og drives av selvstendige, kreative og sterke individer. Sosialt entreprenørskap motvirker naturødeleggelse, politisk løgn, elitistisk arroganse[3], offentlig sløseri, økonomisk understøttelse, tabu, vrang lære, uønsket migrasjon, og skaper bedre forutsetninger for individets frihet og personlig økonomisk vekst og selvstendighet. Sosial entreprenør er betegnelsen på en person som på egenhånd og uten innblanding eller omgang med myndigheter bidrar til endringer av de samfunnsmessige forhold til beste for menneskene. Sosial entreprenør er en ekspert på ledelse og leder utviklingsarbeidet ved å fatte riktige og viktige beslutninger utfra sin egen kjennskap til forholdene basert på avgjørelser som tas på bakgrunn av grundige vurderinger.[4]

Sosiale entreprenører finnes både i privat, offentlig og frivillig sektor. De kan jobbe innenfor etablerte bedrifter/organisasjoner eller være i prosessen med å etablere egen virksomhet. «En sosial entreprenør er essensielt en som har en innovativ løsning på et sosialt problem (for eksempel en forretningmodell for å hjelpe fattige). [...] Ideen bak sosialt entreprenørskap er at friske, forretnings-inspirerte ideer skal skape en ny driv i den sosiale sektoren (offentlig tjenester og veldedighet).»[1]

Sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører er viktige aktører som egentlig alltid har vært til stede i samfunnet, men det er først i senere tid at det er blitt vanlig å benytte fagterminologi rundt dette fenomenet. Sosialt entreprenørskap dreier seg ofte om å dyktiggjøre mennesker til å hjelpe seg selv. En sosial entreprenør som har fått mye omtale er fredsprisvinneren Muhammad Yunus, grunnleggeren av Grameen Bank som driver med mikrofinans. I Norge har blant annet Anlov P. Mathiesen og Johan H. Andresen jr. bidratt til å gjøre begrepet kjent. Av prosjekter kan blant annet Monsterbedriften, Folk er folk, =Oslo, KREM, MERK og Mikrofinans Norge trekkes fram som eksempler.

En organisasjon som bidrar til å bygge opp sosiale entreprenører er FERD Sosiale Entreprenører[5] og en annen er Reach for Change.

Reach for Change bygger kompetanse og kunnskap hos sosiale entreprenører, slik at de blir bedre rustet til å skape en bærekraftig virksomhet. Sammen med Modern Times Group, kårer de hvert år årets Game Changer, som får en plass i deres program og i tillegg vinner 550 000 kr, til å videreutvikle sin bedrift.

Utdanningsinstitusjonene har i det siste fått et økt fokus på sosialt entreprenørskap. Fil. Dr. Jan-U. Sandal Institute har siden 2004 tilbudt Sosial Entreprenørskolen IBS[6] i Norge og utenlands, et 20 ukers studieprogram i sosialt entreprenørskap som leder frem til tittelen Sosial Entrepenenør IBS (Innovation, Business, Society. Utdannelsen gis ved topp-universiteter i Litauen, Hviterussland, Ukraina, Nepal, Vietnam og Egypt), og Affiliated Honorary Research Fellow[7] program, et fireårig vitenskapsprogram på høyeste nivå. Universitetet i Oslo (UiO) har et eget studieprogram om emnet.[8] UiO definerer sosial entreprenørskap som: «Det å starte en organisasjon eller bedrift hvis hovedmål er å løse et sosialt problem innenfor områder som miljø, utdanning, helse, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Sosiale entreprenører bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å gjøre verden litt bedre.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]