Diskusjon:Sjøsamer

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sjøsamer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170331085004/http://sjosamene.nordligefolk.no/ til http://sjosamene.nordligefolk.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. des. 2017 kl. 00:06 (CET)

Grensen

Jeg har merket setningen «Grensen mellom norrøn og samisk befolkning antas å ha gått ved Lyngenfjorden.» med {{av hvem}} og {{omstridt}}. Det er så langt jeg kan bedømme en foreldet forståelse. Det er funnet arkeologiske spor etter samer i Vivallen i Härjedalen omkring 1000-tallet, i Østerdalen på 500-tallet, og i Trollheimen ca 100 e.Kr.

Kildegrunnlaget her er litt problematisk, og det er mulig at det er forklaringen på feilen.

• Alle tekstene i litteraturlista som ser saken fra et samisk perspektiv er fra 1982 eller eldre.
• Derfor mangler også den (halv)nye oversiktsboka av Hansen, Lars Ivar og Bjørnar Olsen: Samenes historie fram til 1750. Cappelen Damm Akademisk 2004 ISBN 82-02-19672-8 427 s.
• Ingen av kildene handler om sjøsamisk historie i Trøndelag. Se på note 86 i artikkelen sørsamer for noen kilder, og denne forskerbloggen for flere, nyere artikler.

Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 15:25 (CET)

Hei M O Haugen, takker for kommentarer. Den grensen ved Lyngenfjorden var så vidt jeg husker linje for områder der det bare bodde samer (finner (sjø) og lapper (fjell)). Sør for Lyngen bodde det både samer og norrøn befolkning, fortrinnsvis mest (bare) norrøne folk ved kysten og samer i innlandet. Så om dette kom skjevt ut er det mulig at jeg uttrykte meg feil.

Jeg tror gjerne at nyere kilder burde vært brukt. Tenkte faktisk når jeg satt og skrev at noen vil komme til å kritisere kildene jeg fant. Den boken du nevner fra 2004 fant jeg da jeg anså artikkelen ferdig, eller så ferdig den kunne bli med tilgjengelige kilder. Fordi dette er svært interessant kommer jeg sikkert til å kjøpe boken og bruke den for å utvide artikkelen. Men kjenner jeg meg selv riktig blir det en stund til jeg tar dette opp igjen (tidligst august 2019), nå kommer det til å bli klima og miljø fremover (også i 2019). Hva om du skriver meget kort om samer i Trøndelag slik at det ikke er utelatt? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 19:48 (CET)

@Frankemann: jeg tør ikke påta meg å gå gjennom den for en fullstendig overhaling; det ligger litt for langt i utkanten av det jeg har jobbet med og vet nok om. Jeg skal fjerne noen problematiske setninger nå.

Så vil jeg minne om at sjøsamer ikke er en avgrenset undergruppe av samene. Det var og er en av flere mulige næringsstrukturer for den samiske folkegruppen. På samme måte som kornbonde, sauebonde og fiskerbonde ikke er forskjellige grupper nordmenn, men ulike næringsstrukturer for folk i Norge. I det perspektive er det en del setninger som må skrives om. «Sjøsamekulturen» ble aldri etablert. Så lenge det har bodd samer langsmed kysten har de hatt en næringsstruktur som vi i dag definerer som sjøsamisk. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 13:17 (CET)

Det ser ut som om mye generell samisk historie er skrevet inn i artikkelen. Avsnittet Konflikt eller harmonisk sameksistens? gjelder vel ikke spesifikt sjøsamene? Det samme med Ganding og trolldom!?

I avsnittet Sjøsamenes hurtige assimilering forklares det noenlunde greit hvorfor noen grupper samer raskere ble assimilert enn andre; sjøsamene hadde et næringsstruktur og bosetting som lignet de norsktalende naboenes. Dette gjelder langs hele kysten – også i Finnmark så vidt jeg vet, sjøsamene ble raskere assimilert og mistet språket raskere. Men i avsnittene Samisk språk og Kulturell oppvåkning er det bare generelle perspektiv, bare svært lite som gjelder sjøsamene generelt.

I hovedavsnittet om Sjøsamene i dag hadde det kanskje passet å skrive inn noe om Sametingets engasjement for egne samiske fiskekvoter? Jfr her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 15:22 (CET)

Har ikke kildelitteraturen her, men mener å huske at det ble brukt uttrykk som «sjøsamekultur». Jeg forstår at sjøsamene ikke er noen undergruppe, men tror at kultur (i boken jeg mener å huske uttrykket ble brukt) ment i betydningen «felles verdier, holdninger og levesett, samt selvforståelse».

Generelt var det litt vanskelig å vite når forfatterne i bøkene beskrev sjøsamer, fjellsamer eller begge deler. Men vil ikke mye være generelt for de to gruppene uansett? Spesielt vil jeg tro, og det var nok inntrykket da jeg leste også, at avsnittene Konflikt eller harmonisk sameksistens? og Ganding og trolldom gjaldt begge gruppene. For avsnittene Samisk språk og Kulturell oppvåkning lette jeg i forskjellige kilder uten at det var så lett å finne noe som dreide spesielt om sjøsamer. Men tilfellene som er nevnt som case fra Tysfjord og Hamarøy vil jeg tro har med x-sjøsamer og gjøre. Lenkene over til Sametinget kan nok være høyst relevant. Mulig at også Sjøsamisk kompetansesenter kunne vært konsultert angående disse spørsmålene? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 6. jan. 2019 kl. 19:49 (CET)

Kilder og videre utvikling av artikkelen

M O Haugen har jo kommentert artikkelen tidligere (i januar 2019). Her er hans nye kommentarer den 25. juli 2019: Jeg mener at artikkelen bør beskjæres vesentlig, slik at det generelle stoffet om samisk historie flyttes til artikkelen samenes historie. (Dette er noe av det samme problemet som jeg hadde da jeg skrev om sørsamer; vi jobber i skyggen av en hovedartikkel om samisk historie som verken er helt gjennomarbeidet eller god nok. Likevel må vi jobbe ut fra en antagelse om hvilket stoff den uferdige artikkelen skal inneholde når den når sitt optimale nivå.) Hovedkilden din, Nielssen m.fl., ser ut til å skrive bred samisk historie når de først skal omtale sjøsamene, og jeg mener det er et forkjært perspektiv. Artikkelen er også overveiende historisk innrettet, og jeg synes det er nødvendig med en bredere nåtidspresentasjon med jus, kulturstudier og samfunnsforskning, jfr kapitlene om Verdier, Kultur i artikkelen om sørsamer.

Som kilder har jeg allerede nevnt forskningsbloggen I grenseland - sørsamisk i Midt-Norge fra NORD universitet. Doktorgradsstipendiat på NORD, Håkon Hermanstrand har også skrevet

• «Samene på Namdalskysten før 1865» I: Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sitje, 2007. ISBN 978-82-993781-5-4
• «Sjøsamer, bygdesamer og reindriftssamer i Namdalen i tida rundt 1800». I: Årbok for Namdalen, 2008

«Sjøsamer» gir over 3000 treff i Oria, men det meste av dette er selvsagt detaljstudier og lokalhistoriske årbokartikler. Jeg skal forsøke å skumme gjennom for å finne noen aktuelle. Jeg vil ikke være bekymret for bokprisene. Som kjent kan alle bibliotek hjelpe deg med fjernlån, og det er tilstrekkelig mange forskningsbibliotek som jobber med samisk historie til at stoffet skal være mulig å få tak i.

Noen andre litteraturhenvisninger som kan være interessante

• Knut Kolsrud. Sommersete : til problemet om halvnomadisme og seterflytting blant norske sjøsamer (1961) peker tilsynelatende på noen interessante perspektiv om samiske fiskerbønder
• Susann Funderud Skogvang Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann (2012)
• Solbakk (red) Vi er samer : en introduksjon til samiske forhold i Norge (2018)
• Heidi Fossnes. Norges bunader og samiske folkedrakter (2008)
• Olofsson, M. (2011). «Hestvika – en sydsamisk kustboplats under 1900-talet». I Ewa Ljungdahl og Erik Norberg (Red.), Ett steg till på vägen (122-141). Østersund: Gaaltije
• St.meld. nr. 28 (2007-2008). Samepolitikken
• Meld. St. 31 (2018–2019). Samisk språk, kultur og samfunnsliv
• Janicken Elisabeth Olsen. Ofoten 1701-1801 : folketall og etnisk sammensetning
• The Indigenous identity of the South Saami : historical and political perspectives on a minority within a minority (2019). Open access
• Jens-Ivar Nergård. Dialoger med naturen : etnografiske skisser fra Sápmi (2019)
• Odd Mathis Hætta. Samer og samiske forhold i navn og tall (2017)
• Gielas/Kjølen : arkeologi og historie i lule- og sørsamisk område (2017)
• Angell mfl. Nordområdene i endring : urfolkspolitikk og utvikling (2016)
• Från kust til kyst = Áhpegáttest áhpegáddáj : møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område (2015)

Jeg tror ikke at alt dette er like viktig. Men som vi har snakket om tidligere: det er viktig å ha en bred grunnforståelse av emnet, for å være trygg på at man ikke overser noen perspektiv.

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sjøsamer. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20190123003433/http://www.mearrasapmi.no/index.php/nb/ til http://www.mearrasapmi.no/index.php/nb/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 24. jun. 2023 kl. 05:02 (CEST)