Diskusjon:Norges Samemisjon

Endringer

"" Men før vi begynner vår redegjørelse om denne organisasjonens arbeid, vil vi gjerne dvele litt ved det evangeliske og kulturelle arbeid som i tidligere århundrer er blitt utført i det samiske området.

Den første personen vi vil stanse ved, er den svenske samekvinnen Margareta. På hennes anmodning sendte dronning Margrete og erkebiskop Magnus i Lund i 1389 et brev til hele samefolket med anmodning om å motta kristendommen. Grunnet språklige og kulturelle barrierer hadde evangeliet nemlig ikke nådd til dypet av den samiske folkesjel. Effekten av dette brev er det vanskelig å uttale seg om, men det vitner i hvert fall om et engasjement med sikte på å nå samene med evangeliet.

I 1631 påla kong Christian IV prestene "Finner og Lapper Guds Ord troligen at foreholde". Samme år påla kongen sokneprestene i de beste kall i Nordland og Trøndelag å holde særskilte kapellaner for samene.

Med Thomas von Westen ble det større intensitet i det evangeliske arbeid i nord. Han ble født i 1682, og med pietismens iver for den enkelte gikk han inn i et helhjertet misjonsarbeid blant samene. I 1715 gav kong Fredrik IV det nyopprettede misjonskollegium i oppdrag å oppta misjonsarbeid blant samene. Thomas von Westen ble en nøkkelperson i denne forbindelse. Han la ut på flere misjonsreiser, og oppsøkte samiske bosetningsområder fra Trondheim og nordover. Denne gjerning medførte store strabaser på flere måter, og Thomas von Westen døde som en utslitt mann i 1727, 45 år gammel.

I 1728 utkom i København det første skrift på samisk* i Danmark-Norge. Det var presten Morten Lunds oversettelse av Luthers lille katekisme. Knud Leem utgav en samisk grammatikk i 1748, og den samme Leem forfattet en bønnebok på samisk i 1764. I Sverige ble det i 1811 utgitt et Nytestamente på samisk. Utgivelsen baserte seg på en dialekt i grenselandet lulesamisk/sørsamisk.

(* = Dersom ikke annet er nevnt, menes det nordsamisk.)

I 1840 utkom hele det Nye Testamente på samisk, oversatt av Nils Vibe Stockfleth. Salmeboka "Salbmagirje" kom i 1870, og tre år senere forelå Pontoppidans forklaring i samisk språkdrakt. Hele Bibelen kom ut på samisk i 1895, og den lille nyopprettede Norsk Finnemisjon var en viktig aktør i denne sammenheng.

Tar vi for oss den siste delen av det 19. århundre, vil vi se at dette på mange måter ble preget av den læstadianske vekkelse. Denne vekkelse hadde sitt utspring i Karesuando-presten Lars Levi Læstadius (1800 - 1861), som i voksen alder opplevde en helhjertet omvendelse til Kristus. Samvittighetene kom i nød ved Læstadius' sterke botsforkynnelse, og samtidig fant ordet om syndenes forlatelse en dyp gjenklang i de store flokker som etter hvert samlet seg under Læstadius' talerstol.

I løpet av noen tiår spredte vekkelsen seg i ulike former til store deler av nordkalotten, og inntil i dag kan vi si at læstadianismen i sine ulike fasetter utgjør hovednerven i nordkalottens kristendomstype""

-Jeg fjernet den lemen fordi jeg synes, at den burde få eget artikel, i tilleg er den litt for lite "leksikalt" skrivet til å bli stående slik.--Fregata aquila 29. des 2007 kl. 02:57 (CET)